«Jeg er verken rik nok til å elske deg slik du ønsker eller fattig nok til å bli elsket slik du vil,» skrev forfatteren Alexandre Dumas d.y. til sin elskede da han forstod at hun ikke lenger ville være hans. Hun - en ettertraktet og styrtrik kurtisane. Han - sønn av en berømt forfatter, men lite bemidlet selv, en betatt ung mann med en drøm om et uoppnåelig romantisk kjærlighetsforhold - til henne.

Virkelighetens kameliadame
Litteraturhistoriens berømte kjærlighetsdrama fra 1800-tallet er ført i pennen av Alexandre Dumas d.y. Han vokste opp som uekte sønn av den berømte forfatteren av De tre musketerer og Greven av Monte Cristo, Alexandre Dumas. Som ung mann i Paris faller han for den uoppnåelige, yndige kurtisanen som kalte seg Marie Duplessis. Den unge damen levde et utsvevende liv. For en kvinne på den tiden innebar det på sitt vis større frihet enn om hun hadde vært gift.

Legendarisk skjebne
Duplessis døde bare 23 år gammel. Da hadde hun lenge vært alvorlig syk av tuberkulose. Etter at hun døde, skrev Dumas d.y. i løpet av noen få uker romanen om Marguerite og Armand. Den inspirerte Giuseppe Verdi til å udødeliggjøre Marguerite i operaen «La Traviata» under navnet Violetta. I romanen idylliserer Dumas sin store kjærlighet og skriver om gledespiken med et hjerte av gull. Den begynner med at en ung mann går inn i hennes leilighet som er åpnet for visning etter hennes død. Der kan nysgjerrige komme og se hennes garderobe, parfymer, interiør og private gemakker før alt sammen skal auksjoneres bort. Kameliadamen kaltes hun, fordi hun er kjent for å bære sin favorittblomst, hvite kameliaer, som signal om at hun er ledig for sine elskere, og røde når hun ikke kan ta dem i mot. Den berømte kurtisanen levde et hektisk liv med mye selskapelighet. Da hun og Armand forelsker seg heftig i hverandre og vil starte et nytt liv sammen - borte fra selskapslivet og kundene hennes i Paris, møter de på samfunnets fordømmelse og krav. 

En ny kvinnemyte
«Det store er at det går an å lese både romanen og operaen både som en kritikk av borgerskapets moral og som et glødende forsvar for den. Marguerite gir seg jo over til denne moralen. Men samtidig handler hun, som er en «fallen kvinne», vakrere og moralsk bedre enn alle andre,» sier litteraturprofessor Toril Moi i en omtale av boka. Dumas d.y skapte - bevisst eller ubevisst - en helt ny kvinnemyte med denne romanen, myten om horen og madonnaen i en og samme person.