Spor av ord

Lars Saabye Christensens lyrikk er i en klasse for seg. Her får du en samling underfundige, humoristiske og presise betraktninger fra hele hans forfatterskap, utvalgt spesielt for Bokklubbens medlemmer.

Beatles, Halvbroren og Byens spor. Lars Saabye Christensens romaner har satt spor i oss lesere i mange tiår. Men det begynte ikke der. Det startet med lyrikken. Unge Saabye Christensen stod på Karl Johan i Oslo på kalde vinterdager og solgte fanzinen «Dikt & Datt», med sine egne tekster. I 1976 ble diktsamlingen Historien om Gly antatt og utgitt. Debutanten traff blink på første forsøk. Faktisk var den så vellykket at han ble tildelt Tarjei Vesaas' debutantpris for boka. Prispengene ble investert i en reise som resulterte i Saabye Christensens første roman. Resten er historie. 

«Et dikt kan ta tre, fire, fem, seks år å skrive, men du kan også bli ferdig med et dikt før frokost. Men en roman kan du aldri bli ferdig med før frokost. Derfor liker jeg de to bevegelsene; romanen er min tålmodighet og diktet er min rastløshet.»

Lars Saabye Christensen i samtale med Hallgeir Opedal, Bokpod

En gave til leserne
For en gave til oss lesere at Lars Saabye Christensen har diktet! Uansett hvor på kartet eller i hvilket tiår vi ramlet inn i forfatterskapet. For mange lesere har det begynt med Beatles. Eller Halvbroren, som endte helt øverst på salgstoppen i Bokklubbens historie. Andre har oppdaget Saabye Christensen gjennom krimbøkene, filmatiseringene eller sangtekstene. Mange nikker gjenkjennende til linjer som «Hvor er det blitt av alle gutta», «Da linedanseren var kommet halvveis, tok tauet slutt» eller «Jeg vil være det rolige regn».

Livet hans egnet seg ikke til selvbiografi
Det var for kjedelig
Han så seg nødt til å dikte

Omfanget av dette forfatterskapet er heldigvis så stort at de fleste har noe til gode. I Saabyes spor åpnes døra til den omfattende og viktige delen av forfatterskapet som poesien utgjør. Diktene overrasker, tegner bilder, får oss til å humre litt og minner oss hele tiden på forfatterens briljans i å observere og mane til ettertanke. Om du ikke allerede er av dem som til stadighet henter fram et Lars Saabye Christensen-dikt når anledningen byr seg, vil du garantert bli det nå. 

Varme for mennesker
Saabye Christensen hevder ofte at alle hans romaner kunne ha båret tittelen fra debutromanen Amatøren. Han har et helt spesielt blikk og en varme for mennesker som sliter med indre usikkerhet og manglende oversikt over eget liv, som ikke stiller profesjonelt velforberedt i alle livets situasjoner, men som velger galt og opptrer klossete. Vi møter dem også i diktene hans, bare i en enda mer fortettet og konsentrert form. For å sitere Marit Borkenhagen, som har satt sammen denne samlingen:

«Også for dem som fram til nå utelukkende har lest Saabye Christensens romaner kan diktene være gjenkjennelige, for i dette forfatterskapet eksisterer ingen strenge skiller mellom poesi og prosa. Å lese Lars Saabye Christensen er en poetisk opplevelse, en reise gjennom tider og steder, gjennom byens bokstaver og spor. God tur!»

jeg vil være det rolige regn
som faller når min elskede har glemt sin paraply
jeg vil være den heldige dråpen
som renner på hennes nese

jeg vil være den skålen med vann
hun samler i sine hender
jeg vil tromme mot ruten i rommet
hvor hun skal sove i kveld

jeg vil være det rolige regn
som ingen er redd å gå ut i
jeg vil tenne trærnes kroner
og lage dammer til lekne barn

jeg vil være det rolige regn
som får min elskede til å sove
så vil jeg stå på skrå gjennom drømmen
som en søyle av stigende sol