Innføring i datakommunikasjon

; Bjørn Klefstad ; Olav Skundberg ; TISIP (Utgiver)

Innføring i datakommunikasjon er boka for alle som ønsker å få et innblikk i hvordan datakommunikasjon i lokalnett og på Internett fungerer. Innholdet er organisert slik at man starter med Internett-applikasjonene og arbeider seg nedover i den lagdelte kommunikasjonsmodellen. Les mer
Vår pris
539,-

(Paperback) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 1 virkedag

Vår pris: 539,-

(Paperback) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 1 virkedag

Om boka

Innføring i datakommunikasjon er boka for alle som ønsker å få et innblikk i hvordan datakommunikasjon i lokalnett og på Internett fungerer. Innholdet er organisert slik at man starter med Internett-applikasjonene og arbeider seg nedover i den lagdelte kommunikasjonsmodellen. Det er lagt spesiell vekt på å gi konkrete eksempler som viser virkemåten til de ulike kommunikasjonsprotokollene, blant annet ved å analysere datapakker ved hjelp av Wireshark.Andre utgave av boka er omskrevet på flere områder. Nettverksbegrepet er utdypet, og tema som sikkerhet, trådløse nett og NAT-funksjonalitet har fått større fokus.Boka er tilpasset undervisning ved høgskoler og universitet. Innholdet i boka dekker grunnleggende opplæring i datakommunikasjon.

Fakta

Innholdsfortegnelse




Innledning

Kapittel 1 Introduksjon til datakommunikasjon
1.1 Introduksjon

1.2 IKT og datakommunikasjon

1.3 Hva er bredbånd?

1.4 Kort om den historiske utviklingen


Kapittel 2 Grunnprinsipper
2.1 Grunnprinsipper

2.2 Standardisering

2.3 Standardiseringorganisasjoner
2.3.1 ISO

2.3.2 ITU

2.3.3 IEEE

2.3.4 IETF

2.3.5 W3C

2.3.6 Arbeidsdelingen mellom standardiseringsorganisasjonene

2.3.7 Norske standardiseringsorganisasjoner


2.4 Lagdelte kommunikasjonsmodeller
2.4.1 Innkapslingsprinsippet (innpakking og utpakking)

2.4.2 Lagene og deres funksjoner


2.5 Pakkesvitsjede nettverk
2.5.1 Pakkesvitsjing

2.5.1.1 Datagramnettverk

2.5.1.2 Virtuell-kanal-nettverk

2.5.2 Linjesvitsjing


2.6 Klient-tjener-arkitektur


Kapittel 3 Anvendelser av Internett, Applikasjonslaget
3.1 Hva er Internett?

3.2 Web
3.2.1 Nettleseren

3.2.2 Webtjeneren

3.2.3 HTML

3.2.4 URL

3.2.5 HTTP

3.2.5.1 HTTP-forespørsel

3.2.5.2 HTTP-svar

3.2.6 Metoder for å effektivisere webtjenesten

3.2.6.1 Lokal mellomlagring

3.2.6.2 Vedvarende forbindelser

3.2.6.3 Vedvarende forbindelser med pipelining

3.2.6.4 Parallelle forbindelser

3.2.6.5 Informasjonskapsler


3.3 E-post
3.3.1 E-postklienter

3.3.2 E-posttjenere

3.3.3 Sending av e-post med SMTP

3.3.4 Formatet på e-post

3.3.4.1 E-postformat og RFC 2822

3.3.4.2 MIME

3.3.5 Lesing av e-post med POP3 og IMAP4


3.4 Navnetjenesten DNS
3.4.1 Navneoppslag i DNS sett fra sluttbruker

3.4.2 DNS og virtuelle webtjenere

3.4.3 Strukturen på domenenavn

3.4.4 Forvaltning av domener

3.4.5 Kort om implementeringen av DNS

3.4.6 DNS-håndtering av oppslag fra lokal navnetjener

3.4.7 Flere funksjoner i DNS


3.5 Om applikasjonslagets protokoller


Kapittel 4 Transportlaget
4.1 Transportlagets oppgave

4.2 Adressering på transportlaget

4.3 Pålitelig og upålitelig datakommunikasjon

4.4 Forbindelsesorientert og forbindelsesløs kommunikasjon

4.5 Glidende vindu

4.6 Deteksjon av bitfeil
4.6.1 Sjekksum

4.6.2 Andre feildeteksjonsmetoder


4.7 Pålitelig dataoverføring med TCP
4.7.1 TCP pakkeformat

4.7.2 Etablering av forbindelse

4.7.3 Pålitelig overføring av data

4.7.4 Tilpasning til mottakers kapasitet - flytkontroll

4.7.5 Tilpasning til nettets kapasitet, metningskontroll

4.7.6 TCPs sendevindu

4.7.7 TCPs tilstandskontroll


4.8 Upålitelig dataoverføring med UDP

4.9 Eksempler på bruk av porter


Kapittel 5 Nettverkslaget
5.1 Nettverkslaget

5.2 Ulike typer nettverk

5.3 IP-adresser

5.4 Nettadresser
5.4.1 Nettmasker

5.4.2 Oppdeling av nettadresser

5.4.3 Klasseløse og klassebaserte nettadresser


5.5 Reserverte IP-adresser
5.5.1 Private IP-adresser

5.5.2 Link lokale adresser

5.5.3 Multicastadresser


5.6 IP-protokollen

5.7 Fragmentering avlP-pakker

5.8 Protokoll for feilmelding og informasjon (ICMP)

5.9 Rutere


Kapittel 6 Lenkelaget og det fysiske laget
6.1 Oppgavene til lenkelaget og det fysiske laget

6.2 Lenkelaget
6.2.1 Praktisk håndtering av arbeidsoppgavene til lenkelaget


6.3 Konstruksjon av nettverk
6.3.1 Eksklusiv og delt tilgang

6.3.2 Full dupleks-, halv dupleks- og simpleksforbindelser

6.3.3 Punkt-til-punkt og multipunkt

6.3.4 Kollisjonsdomene og kringkastingsdomene

6.3.5 Teknologikombinasjoner


6.4 Aksessmekanismer
6.4.1 Konkurranse

6.4.2 Stafettpinne (Token passing)

6.4.3 Polling


6.5 Det fysiske laget
6.5.1 Praktisk håndtering av arbeidsoppgavene til det fysiske laget


6.6 Medier
6.6.1 Valg av overføringsmedium

6.6.2 Trådparkabler

6.6.3 Fiber

6.6.4 Trådløs kommunikasjon


6.7 Analoge og digitale data og signaler
6.7.1 Symboler, signaleringsrate og bitrate

6.7.2 Digital signalering - sprangvis variasjon

6.7.3 Analog signalering - modulering av bærebølge

6.7.4 Synkronisering


6.8 Multipleksing
6.8.1 Frekvensdelt multipleksing

6.8.2 Tidsdelt multipleksing

6.8.3 Statistisk multipleksing



Kapittel 7 Ethernet og trådløse lokalnettverk
7.1 Innledning

7.2 Ethernet
7.2.1 Hvordan Ethernet fungerer

7.2.2 Regulering av tilgang til mediet med CSMA/CD

7.2.3 Svitsjet Ethernet

7.2.4 Kollisjonsdomene og kringkastingsdomene

7.2.5 Ethernet rammeformat

7.2.6 Behandling av Ethernet-rammer

7.2.7 MAC-adresser

7.2.8 Ethernet-standarder


7.3 Trådløse nettverk
7.3.1 Ulike bruksområder, ulike løsninger

7.3.2 Trådløse lokalnettverk

7.3.3 Ytelse i trådløse lokalnettverk

7.3.4 Operasjon i et trådløst lokalnettverk

7.3.5 Regulering av tilgang til mediet med CSMA/CA

7.3.6 Regulering av tilgang til mediet med 802.11 PCF

7.3.7 Sikkerhet i trådløse lokalnettverk

7.3.7.1 Wired Equivalent Privacy (WEP)

7.3.7.2 MAC-aksessliste

7.3.7.3 Skjult nettverksnavn (ESSID)

7.3.7.4 Wi-Fi Protected Access (WPA)

7.3.7.5 IEEE 802.11 i (WPA2)

7.3.7.6 Webinnlogging

7.3.7.7 Virtuelt Privat Nettverk (VPN)

7.3.7.8 Bruke krypterte protokoller



Kapittel 8 Nettverk I praksis
8.1 Hvordan komme seg på nett?
8.1.1 Forbindelsen til Internett

8.1.2 Infrastrukturen

8.1.3 Oppsett på datamaskinen

8.1.4 Dynamic Host Configuration Protocol (DHCP)

8.1.5 Kopling mellom IP- og MAC-adresser: ARP

8.1.6 Network Address Translation (NAT)

8.1.6.1 Statisk videresending av porter (port forwarding)

8.1.7 Alternativ infrastruktur


8.2 Nettverkskomponenter
8.2.1 Det fysiske laget - repeatere, mediekonvertere og huber

8.2.2 Lenkelaget - broer, svitsjer og trådløse aksesspunkter

8.2.3 Nettverkslaget - rutere

8.2.4 Over nettverkslaget - gateway

8.2.5 Brannmurer

8.2.6 Sikkerhetskomponenter



Kapittel 9 Teletjenester
9.1 Teletjenester

9.2 Infrastruktur for telekommunikasjon
9.2.1 Tjenestenett

9.2.2 Aksessnett

9.2.2.1 Telefon

9.2.2.2 Modem

9.2.2.3 ISDN

9.2.2.4 ADSL

9.2.2.5 ADSL 2+

9.2.3 Transportnett


9.3 Bruk av teletjenester

9.4 Digital Subscriber Lines - DSL

9.5 ADSL

9.6 ADSL2+

9.7 SHDSL

9.8 Very High Speed Digital Subscriber Line

9.9 Sammenligning av egenskaper for ulike DSL-teknologier

9.10 Teletjenester
9.10.1 Faste leide linjer

9.10.2 Frame Relay

9.10.3 Asynchronous Transfer Mode

9.10.4 Multiprotocol Label Switching (MPLS)

9.10.4.1 Nordic Connect

9.10.5 Triple play

9.10.6 X.25-nett (smalbånd)

9.10.7 Sammenligning av teletjenester



Kapittel 10 Mer om nettverking
10.1 Innledning

10.2 Nettverksteknologier på lenkelaget
10.2.1 Virtuelle lokalnett (VLAN)

10.2.2 Spanning Tree Protocol (STP)


10.3 Nettverksteknologier på nettverkslaget
10.3.1 Virtuelle private nett (VPN)

10.3.1.1 Bakgrunn

10.3.1.2 VPN-teknologier

10.3.2 IP versjon 6 (IPv6)

10.3.2.1 Hva skiller IPv6 og IPv4?


10.4 Rutingprotokoller og autonome systemer
10.4.1 Rutingalgoritmer

10.4.2 Autonome systemer

10.4.3 Rutingprotokoller på Internett


10.5 Nettverksadministrasjon
10.5.1 Hvordan utføre administrasjon?

10.5.2 Telnet og SSH

10.5.3 Web

10.5.4 Simple Network Management Protocol (SNMP)

10.5.5 Network Management System (NMS)


10.6 Sikker kommunikasjon
10.6.1 Fire behov for sikker kommunikasjon

10.6.2 Tre teknikker for å sikre kommunikasjonen

10.6.3 Digitale sertifikat og PKI


10.7 Multimedia
10.7.1 Digitalisering og koding av lyd

10.7.2 Digitalisering og koding av video

10.7.3 Avspilling og kommunikasjon i sanntid



Vedlegg A Hjelpeprogram
A.1 Innledning

A.2 Pakkeanalyse - Wireshark
A.2.1 Installasjon av Wireshark

A.2.2 Bruk av Wireshark


A.3 Test konnektivitet - ping

A.4 Spore rute på nettet - traceroute, tracert

A.5 TCP/IP-oppsett - ipconfig og ifconfig

A.6 Rutingtabell på PC - route og netstat

A.7 Aktive sesjoner - netstat

A.8 Informasjonssanking - whois

A.9 Informasjonssanking - nslookup og dig

A.10 Kopling mellom logiske og fysiske adresser - arp

A.11 Teste tjenester - Teinet

A.12 Referanser


Vedlegg B Socketprogrammering
B.1 Innledning

B.2 Programkode for DatakomKlient

B.3 Programkode for DatakomTjener

B.4 Sammenhengen mellom programkode og pakker på nettet


Vedlegg C Detaljer om Ethernet
C.1 Innledning

C.2 Historisk overblikk over Ethernet

C.3 Ethernet rammeformat

C.4 Behandling av Ethernet-rammer


Stikkord