Velskrevet og vakkert fra de svenske skoger

Den pensjonerte skogvokteren og jaktlederen Ulf må ta et oppgjør med seg selv på sine eldre dager. Da han treffer en høyreist og majestetisk ulv i skogen, føler han mer slektskap med dette dyret enn med de blodtørstige jaktkameratene.

Skiene glir stille gjennom snøen. Ulf Norrstig er på vei til den gamle campingvogna han har stående et stykke oppi skogen. Der pleier han å ha rolige stunder med en kopp kaffe mens han kikker ut på skogbrynet og myra. En gang så han et villsvin, en annen gang så han fire rådyr. Men denne gangen ser han spor etter et annet dyr. Det er avtrykk av store poter, og det kan ikke være fra en hund. Dette må være en ulv. Så ser han slepespor og et kadaver av en liten rådyrgeit under ei gran. Det er fremdeles kjøtt igjen på det. Denne ulven er forsiktig, og den vil sannsynligvis komme tilbake.

Ulf er pensjonert skogvokter og formann i bygdas jaktlag. 70-åringen setter seg til i den grønne campingvogna som ser ut som en marsipankake, og venter sammen med den gamle hunden Zenta. Og plutselig ser han noe som rører seg. Han ser den høyreiste kroppen, den edle snuten, de lyse forbeina. Han har sett ulv! Kanskje har den sett ham også.

Om kjærlighet og natur
Ulf er jeger med et utall elg på samvittigheten. Men er han egentlig så interessert i å drepe flere dyr? Han syns han har drept mange nok, og han har fått nok av å være jaktleder. Opplevelsen med ulven gjorde ham ikke blodtørstig, slik den ville gjort med Benny og de andre i jaktlaget. Heller tvert imot. Det var et øyeblikk der han følte noe helt spesielt, han følte slektskap med ulven, kanskje var det et vendepunkt i livet. Han tenker på sin tid som skogvokter, alle myrene han har vært med på drenere, alle områdene der han har gitt tillatelse til flatehogst ... han har samvittighetskvaler, kanskje har han blitt litt klokere på sine eldre dager.

Ulf er gift med Inga, pensjonert lærer. Kerstin Ekmans beskrivelse av forholdet deres er rørende. Inga er handlekraftig, Ulf er mer ubesluttsom, men når det først skjer noe dramatisk (og det gjør det), er han rask på labben. Helsa er ikke god, og dette er medvirkende til ettertenksomhet samt underlige drømmer og en smule depresjon. Den høyreiste ulven opptar tankene hans hele tiden, men han kan jo ikke fortelle noen om dette møtet, selv ikke til Inga.

Nesten som en thriller
Kerstin Ekman skriver nydelig, stille og rolig, litt som snø som faller. Men det er også noen brutale beskrivelser av rovdyrangrep på sauer, hund og menneske. Handlingen foregår i ei lita bygd nord i Sverige, hvor det er lett å falle i unåde. Ulf har sine motstandere, og siste del av romanen leses som en thriller – her er nok av dramatikk og en sak som må oppklares.

Kerstin Ekman er nominert til Nordisk råds litteraturpris for romanen.