Ulven har alltid vært skurk i vår kultur. Den er slu og slem, ja, djevelen selv. Tenk bare på eventyret om Rødhette og ulven. Og vi bruker uttrykk som ulv i fåreklær, en ensom ulv, sulten som en ulv eller skrubbsulten (skrubb betyr ulv). Det er ikke så mye søtt og nusselig over ulven. Ulven er elsket eller hatet, men alle kan kanskje forenes i dette: det er et fascinerende og flott dyr. Et dyr vi beundrer, tross alt!

Boken Ulvetider er skrevet av Lars Lenth, Petter Bøckman og Morten Tønnessen. De har hver sin rolle: Lenth skriver om ulvedebatten, Bøckman om biologi og Tønnessen om ulvens plass i historien. Til sammen gir trioen en bred og interessant fremstilling om dette rovdyret. Og de rydder opp i en del forestillinger. For er det slik at ulven tar så mye sau? Vel, jerv og gaupe står for en større andel av sauedrapene, kan vi lese. Forfatterne ønsker at leseren skal få et bakteppe for å forstå debatten som har rast og fremdeles raser i media. De trekker fram fakta og pirker i mytene. De forsøker å se konflikten fra begge sider. Sentralt står rettssaken mot seks menn fra Hedmark som i 2014 ble tiltalt for forsøk på ulovlig ulvejakt og som engasjerte hele 70 politifolk. Ulovlig jakt på ulv har vært konfliktstoff helt siden ulven ble fredet på 70-tallet.

Kan gå alene, men trives best i flokk
Ulven er ikke et spesielt stort rovdyr. For å nedlegge et større pattedyr som elg, må ulven samarbeide med andre ulver. Den jager derfor helst i flokk der individene har ulik rang. Enslige omstreifere er ofte yngre individer som er presset ut av en voksende flokk eller familiegruppe. De kan starte et nytt revir sammen med en passende make. Slik ble for eksempel Slettåsflokken dannet, da en ung ulvetispe tok turen fra Dalarne i Sverige i 2009 og havnet i skogrike Trysil. Og fra Slettåsflokken vandret et dyr og slo seg ned i Østmarka i Oslo og startet sitt revir. Slettåsflokken spiller en stor rolle i konflikten fra 2014 da alfahannen i Slettåsflokken forsvant på mystisk vis. Det er forresten unge, ensomme streifdyr som utgjør en trussel mot sauenæringa. De har ikke mulighet til å ta en elg, men er forvist til lettere byttedyr som for eksempel sau.

Ulven kan drepe, men det er trygt å gå i skogen
Streifende ulv over tunet skaper redsel. Det er naturlig at vi kjenner frykt for større rovdyr. Vi vet den kan drepe, men det er nok større sannsynlighet for å bli drept av et annet menneske eller veps. I en studie av radiomerkede ulver, viste det seg at i 123 av 125 tilfeller der et menneske nærmet seg en ulv, forsvant den så fort den fikk ferten av mennesket. På tur i skogen er sjansen for å se en ulv svært liten. At den ser deg, er mer sannsynlig. Boka påpeker det faktum at ingen mennesker i moderne tid har blitt direkte angrepet av ulv i Norge. Hunder har derimot blitt drept av ulv. Ulveflokken i Trysil er nå radiomerket for å kunne følge med på om den endrer atferd. Holdes ulven vill, er den lite farlig for mennesker, kan vi lese.

Så hva handler ulvekonflikten om? Tap av sau, dårligere forhold for bygdas jaktlag eller er det en konflikt mellom «bedrevitende» byfolk som ikke har peiling på hva de snakker om og bygdefolk som lever «midt oppi det»? Ulvekonflikten får fram det verste i folk, det er bare å sjekke debattforum på facebook, og debatten minner mest om krangling uten rot i fakta.

Kompromissene i politikken er for store. Forskerne blir ikke lyttet til, mener de. En bærekraftig stamme er umulig å oppnå med så lave mål for bestanden. Og ulven vil heller ikke kunne utryddes i Norge så lenge Sverige har bestemt at de skal ha en stor bærekraftig stamme.

Ulvetider er en bok rik på fakta og historikk, men tar også tempen på en feberhet ulvetid. Er du usikker på hva du selv skal mene, gir boka god oversikt over hendelsene. Og er det noen løsning i sikte? Neppe!