Etter seks ar med krig mot de galliske stammene kunne Julius Caesar i 52 f.Kr. med tilfredshet konstatere at enda en av Romerrikets fiender var knust. Nesten en million gallere endte som slaver, og Gallia ble gjort til enda en provins i det voksende romerske imperiet. Snart strommet tonnevis av gallisk korn og enorme skatteinntekter til hovedstaden, der innbyggere not godt av de lukrative godene fra provinsene. Alt var forandret siden forbrytere pa flukt hadde grunnlagt Roma nesten fem hundre ar tidligere. Den lille byen pa de sju hoydene hadde med en uimotstaelig militaermakt og politisk klokt vokst seg stor, og den romerske republikken kontrollerte et rike som strakte seg rundt hele Middelhavet og enda lenger. Julius Caesar skulle fa ar senere bli brutalt myrdet i senatet og bli den direkte arsaken til opprettelsen av keiserdommet, der gale herskere og maktglade haerforere med tiden slet ut antikkens supermakt innenfra.