En dronning verdig

Hvorfor forteller ikke krønikene dronning Ingerids historie? Mona Ringvej henter fram den mektige kvinnen som nesten har forsvunnet mellom linjene.

Prinsesse Ingrids navnesøster fra 1100-tallet, Ingerid Ragnvaldsdatter, ble Norges dronning ved giftemål og ikke ved fødsel. Historien om henne er ikke viet mye plass i historiebøkene – før nå. Mona Ringvej forteller for første gang den utfyllende historien om kvinnen som var Norges mektige regent i en årrekke, og som regnes som Norges første politiker.

Av kongelig byrd
Ingerid ble født inn i en høyvokst og mektig familie på kongsgården i Øst-Götaland. Bestefaren hennes, kongen av Sverige, hadde samlet gøtene og svearne til ett, kristent rike. Hun hadde tanter, onkler og søskenbarn blant fyrster og kongelige, hos fyrsten i Kiev, fyrsten i Novogorod og de kongelige i Danmark.

Mektig tante
Som datter i en mektig familie var Ingerids skjebne beseglet. Hun skulle giftes bort for å inngå en nyttig allianse slik hennes tanter var blitt det. Og for noen tanter! Man skulle ha hodet med seg for å mestre det intrikate spillet blant nordens mektigste, og Ingerids tante Margrete, dronningen av Danmark, var en kløpper i spillet. Med politisk teft bygget hun et dansk dynasti, allianse for allianse. Det var hun som tok hånd om Ingerids videre skjebne og drillet henne i politikkens hemmeligheter.

Amor fati
Gjennom giftemål kunne eiendommer og medgifter sikres, og igjen gi handlingsrom. Som kvinne skulle du helst elske din skjebne for å lykkes. Du måtte godta valgene som ble tatt på dine vegne, men lett var det ikke.

Dronningens land
Før Ingerid kom til Norge som dronning hadde hun allerede et ekteskap bak seg. Hun ble giftet bort som 12-åring, og forsøkte å rømme fra ektemannen utkledd som gutt, men ble hentet tilbake. Da hun ble enke inngikk hun et nytt ekteskap med Harald Gille, konge av Norge fra 1130 til 1136. Og det er kildene som røper at hun ble ansett som dronning, selv lenge etter at kongen døde. Var Norge rett og slett en dronnings land på denne tiden? Hvordan det gikk til, kan du lese om i Ringvejs drivende gode framstilling av et begivenhetsrikt 1100-tall med et spill levende galleri av maktens kvinner og menn. 

Det historiske sett med nye øyne
«Historien om Ingerid er ment å åpne dører, lese fortiden med blikk for at også språk og symboler stivner. Begrepene blir hvileputer for tanken, de narrer oss til å tro at fenomenet er ferdig utforsket, det har funnet sin kategori. Lendmannskretsen, for eksempel. Eller «kongen». Men hverken lendmannskretsen eller kongens makt er ferdig utforsket. Heller ikke det kongeriket de hersket over. Var det et kongerike, eller var det det rett og slett Dronning Ingerids land?» Mona Ringvej