– Meget bra , godt skrevet .

– Dynastiet Romanov

– Dette er en god, informativ og veldig interessant bok om Romanovdynastiet. Den gir et godt innblikk i alle de russiske tsarene, fra den første til den siste. Det kunne riktignok med fordel ha vært mer om de første og noe mindre om de siste. Tsarene etter Alexander I (tsar til 1825) får hele 400 sider, og får dermed halve boka som er på 800 sider. Mest får den siste og kanskje minst interessante tsaren, Nikolai II, men forfatteren får fram hvor udugelig en hersker han var. Vekten på de siste tsarene kommer selvfølgelig litt av kildetilgjengeligheten som er større jo lenger opp i nyere tid man er. I tillegg har forfatteren skrevet en biografi om Stalin tidligere og er selvfølgelig veldig godt kjent med den russiske revolusjonen og perioden opp til denne. Interessant er det også å å få innblikk i hva de skrev i dagbøker og brev, der kanskje Alexander II`s sexfiksering kommer klart til syne i hans brevveksling med elskerinnen. Han var riktignok ikke den eneste av tsarene og andre fra Romanovslekten som hadde den fikseringen, noe Montefiore gir et godt innblikk i. Når det gjelder Norge så er det to ting som irriterer, og da er ikke faktoren med at Norge ikke er nevnt en gang på de 800 sidene tatt med. Man skulle tro at et land som faktisk grenset til Russland ville vært nevnt, men her spiller også utenlandske historikeres vane med å regne Norge som en koloni under Danmark frem til 1814 inn slik at det med Danmark også menes Norge. Her kommer man til det som irriterte mest fra norsk ståsted med hele boka. Svenskekongen Karl XII var Peter den Stores hovedfiende og dennes død blir selvfølgelig nevnt. Her klarer Montefiore kun å skrive at han døde ved en dansk festning, når det ikke hadde vært så vanskelig å skrive at han døde ved Fredriksten festning ved Halden i Norge. Norge var ikke Danmark så det blir ren historieforfalskning. Den andre irritasjonen hva gjelder norske forhold er når Peter den Stores admiral Cornelius Cruys, som blir nevnt i forbifarten en gang. Der klarer forfatteren å skrive nederlandske Cruys, enda han var født i Norge, i Stavanger, og vokste opp der før han flyttet til Amsterdam i Nederland. Dette er to veldig små og ubetydelige irritasjonsmomenter i det store og hele, men store nok sett med norske øyer. I tillegg er det faktisk to stygge historiske feil. Hadde det ikke vært for at boka er litt for dominert av de siste tsarene og de to stygge "norske" feilene så hadde boka fått fem stjerner da det er en veldig god og interessant bok og vel verdt å lese.

– Lettlest og interessant om Romanovene.