– Karsten Alnæs makter å forene faglitteratur med skjønnlitteraturens fortellerteknikk. Boken er spekket med svært interessante historier fra de "små" menneskene. Her kan man lese om hvordan hverdagsmenneskene opplevde de store historiske omveltningene i en turbulent tid, og hvordan de forholdt seg til de nye tidene som veltet inn over dem. Her er det også beskrivelser av menneskets kynisme og svakheter, list og dumdristighet. Ofte i historiebøker hører vi bare om konger, økonomisk utvikling og hvem som startet hvilken krig, og om seier og skjebnesvangre tap. Her hører vi mer om hvilke følger det hadde for den enkelte i byer og landbyer. Alt dette kombineres med de store historiske hendelsene som er nødvendige for å forstå tankegangen og handlingsmønsteret til de vi hører om. Et fint verk som anbefales.

– I Historien om Europa 1. Oppvåkning fortsetter Karsten Alnæs på samme måte som han sluttet sin norgeshistorie. Det som gjør dette bindet like spennende og verdt å lese, er måten han forteller på. Vi blir presentert for store hendelser som på mange måter har vært med på å prege den verden vi lever i, men samtidig stifter vi bekjentskap med mennesker som stor eller liten, fattig eller rik har vært med og forme historien om vår egen verdensdel. Dette historieverket er mer litterært enn hva mange andre historiebøker er, derfor innehar det en større underholdningsverdi. Historiene er fortalt i en slags romanform, noe som gjør sitt til at stoffet aldri blir tørt eller får et tungt akademisk preg, men derimot appellerer til en større lesekrets.

– Det kan ofte oppleves som en smule tørt å lære om de store politiske bevegelser og staters fremvekst. Men Alnæs presenterer her Europas historie på en måte som nesten ungår dette. Historiske detaljer, morsomme og makabre anekdotene og en driv som faktisk gjør historien litt spennende. Vi får et innblikk i hverdag til folk flest, men Alnæs får likevel med dybde og bredde. PLUSS at det blir personelig! Jeg velger å kalle det historie mikronivå. Det er en ting å lære om at det var hungersnød på et gitt tidspunkt, men det blir noe helt annet når Alnæs setter i gang med beretning om menneskeskjebner fra det samme tidspunktet. Denne første delen i Alnæs' Europahistorie omhandler renesansen, altså fra 1300 til 1600. Du får ikke inn historie på en mer interesant måte enn dette.

– Alnæs presenterer her Europas historie i en ham jeg aldri har sett maken til. Historiske detaljer som han bruker til å dra opp de virkelig store linjene, alle de morsomme og makabre anekdotene og en driv som faktisk gjør historien litt spennende. Eneste jeg har lest som ligner på dette er "Dannelse", det var ganske mye mer vittig, men Alnæs tar så til de grader igjen på dybde, bredde og personelighet. Jeg er svært svak for alle de gangene Alnæs går ned på mer eller mindre mikronivå og studerer enkeltskjebner. Det er en ting å lære om at det var hungersnød på et gitt tidspunkt, men det blir noe helt annet når Alnæs setter i gang med forfattingen. Dette verket omhandler tiden mellom 1300 og 1600 og omhanlder da for det meste den tiden vi kjenner som renesansen. Jeg skal i alle fall skaffe meg neste bok i serien. Dette var en morsom historie.