Akutte vedtak etter barnevernloven er betydelige inngrep i barns og foreldres liv, og innebærer vanskelige avveininger mellom hensynet til beskyttelse og hjelp, og hensynet til de implisertes integritet og privatliv.

Antallet akuttvedtak har i senere år økt i omfang slik at det i dag fattes flere tvangsvedtak om plassering etter akutthjemlene enn etter de ordinære inngrepshjemlene i barnevernloven.
Denne boken dreier seg om hva som er gjeldende rett med hensyn til den materielle og prosessuelle reguleringen av akutthjemlene i barnevernloven, i hvilken grad denne gjeldende rett følges i praksis og om det er grunn eller behov for å foreta endringer. Det påvises en betydelig forskjell mellom menneskerettighetenes utgangspunkt og den norske rettstradisjonen når det gjelder familie- og barnevernsaker - og en forholdsvis stor mangel på samsvar mellom de nasjonale rettskildene og menneskerettighetene. Fremstillingen tar opp rettskildetilfanget som følger av menneskerettighetslovens inkorporering av menneskerettskonvensjonen i norsk rett, og den omfattende domspraksis fra EMD når det gjelder barnevernsaker generelt og akuttvedtak spesielt.