G
– Her kan mange kjenne seg igjen, så vel foreldrene som ungdommene
Korsveien
«Det første bindet i hans planlagte trilogi, føles som en renselse å lese.» «... Franzen borer så dypt i sine karakterers indre liv.» «På sitt beste og i sum, har han skrevet en roman som føles som en renselse å lese.»
Gabriel Michael Vosgraff Moro, VG
Jonathan Franzen er kalt «et litterært geni for vår tid» (The Guardian). Hans evne til å kombinere levende karakterbeskrivelser med sosial dybde og innsikt har aldri vært tydeligere. Korsveien er nok et mesterverk fra forfatteren av Korrigeringer, Frihet og Renhet. Les mer
Jonathan Franzen er kalt «et litterært geni for vår tid» (The Guardian). Hans evne til å kombinere levende karakterbeskrivelser med sosial dybde og innsikt har aldri vært tydeligere. Korsveien er nok et mesterverk fra forfatteren av Korrigeringer, Frihet og Renhet. Hver av familiemedlemmene vi møter i romanen søker en frihet som hver av de andre truer med å begrense. Det er 23.desember 1971 og det er meldt dårlig vær i Chicago. Pastor Russ Hildebrandt er i ferd med å bryte ut av et gledesløst ekteskap. Om ikke hans kone, Marion gjør det slutt først. Deres eldste sønn, Clem, kommer hjem fra universitetet full av moralsk opphøydhet, klar for å ta en beslutning som vil sjokkere foreldrene. Søsteren Becky, den sosiale dronningen på videregående skole, involveres stadig mer i tidens motkultur, mens lillebror Perry er gått lei av å selge pot på skolen og har bestemt seg for å bli et bedre menneske. I et intervju i Aftenposten forteller Jonathan Franzen: – Jeg er interessert i det irrasjonelle fundamentet for oppfatningene vi lever livene våre etter. Det føyer seg inn i et større prosjekt bestående av denne boken og bøkene som kan følge. – Jeg har alltid vært interessert i rett og galt. Og det større spørsmålet om hvorvidt noen kan kalles «god» eller «ond», fortsetter han. – Dette har vært et hovedanliggende i religion, og i jødisk-kristen religion især: hva rettferd faktisk innebærer, hvilke bud som er vesentlige. Jeg føler meg hjemme i den verdenen. Jeg kan relatere til fortellingene i Bibelen fordi spørsmålet står så sentralt.
Medlemsvurdering:
Her kan mange kjenne seg igjen, så vel foreldrene som ungdommeneGunn Nøstdal
Detaljer
- Forlag
- Cappelen Damm
- Innbinding
- Paperback
- Språk
- Bokmål
- Sider
- 633
- ISBN
- 9788202749293
- Utgave
- 1. utg.
- Utgivelsesår
- 2022
- Originaltittel
- Crossroads
- Format
- 23 x 15 cm
Lytt til utdrag
Utdraget er hentet fra lydbokbokutgaven
Les utdrag
Utdraget er hentet fra e-bok-utgaven. Åpne utdrag herBla i boka
Anmeldelser
«Det første bindet i hans planlagte trilogi, føles som en renselse å lese.» «... Franzen borer så dypt i sine karakterers indre liv.» «På sitt beste og i sum, har han skrevet en roman som føles som en renselse å lese.»
Gabriel Michael Vosgraff Moro, VG
«Men i sum, i språk, stil, struktur, psykologi og enkeltscener, er dette stor skrivekunst. Franzen graver dypt i sine personers sjelsliv og moralske kvaler, og i refleksjonene omkring religion og kapital, kultur og samfunn. Han viser at romanen tilbyr innsikter som sjelden finnes andre steder, og at den ennå er et egnet medium til å utforske menneskets grunnvilkår og ideer.»
Sigmund Jensen, Stavanger Afteblad
«Franzen kan handverket, dette er eit godt fortalt og solid tekst-stykke.» «...her syner Franzen ei meisterklo.» « Franzen er ein eminent forteljar...»
Hilde Vesaas, Dag og Tid
«Jonathan Franzen er tilbake, gudsjelov.» «Det er underholdende, særdeles morsomt og overraskende empatisk.» «Det er bare å glede seg til fortsettelsen.»
Hilde Slåtto, Vårt Land
«Jonathan Franzen er djevelsk god til å lage disse bredt anlagte fortellingene. Han er en gudbenådet forteller.» «En slags litterær frelse venter den som gir seg i kast med familien Hildebrandts strev...» «Franzens historie om pastor Russ Hildebrandt, kona Marion og barna Clement, Becky, Perry og Judson holder et skyhøyt nivå.» «Det er bare å glede seg til fortsettelsen.»
Knut Hoem, NRK.no
«Oppblåst, ondskapsfull og mesterlig.» «Romanen er godt oversatt av Monica Carlsen»
Andreas Viestad, Morgenbladet