Ø
– Feiende flott krim, men fikk en følelse av å ha lest den før, en del verbale klisjeer og typologier.
En måtte nok ha vært der
«Suverent punktum for storartet trilogi»
Leif Gjerstad, Bok365
«En måtte nok ha vært der» starter med at Tue blir kastet ut av leiligheten på Fredriksberg i København. Eierens siste ord til ham er «Du har vært en pest og en plage siden du flyttet inn. Bråk om natten. Oppskrapte gulv. Ødelagte kjøkkenhåndklær. Du spiser til og med maten min!» Les mer
«En måtte nok ha vært der» starter med at Tue blir kastet ut av leiligheten på Fredriksberg i København. Eierens siste ord til ham er «Du har vært en pest og en plage siden du flyttet inn. Bråk om natten. Oppskrapte gulv. Ødelagte kjøkkenhåndklær. Du spiser til og med maten min!»
Han har ikke noe sted å dra, og å reise hjem til Skive og den voldelige faren er ikke noe alternativ. I stedet pakker Tue de få sakene han kan dra rundt på og sniker seg til å sove på jobben. Om dagen selger han avisabonnementer på gata, med vekslende hell. Victoria selger også abonnementer, hun har en vellykket arkitektmor og skal snart søke på kunstskole. For å være grei tilbyr hun Tue å overnatte på sofaen et par dager. Det gjør han gjerne, og han er en gjest det ikke er så lett å bli kvitt. Han nyter møtet med et helt annet hjem enn det han er vant til.
Romanen er en rå og humoristisk skildring av å befinne seg utenfor fellesskapet og hele tiden være redd for å bli avslørt. Korsgaard skriver foruroligende og brutalt ærlig om fullstendig rotløshet, og om til slutt å finne hjem.
I Danmark er Thomas Korsgaard utropt til et av landets mest oppsiktsvekkende og overbevisende litterære talenter. Da første bind i trilogien kom ut på norsk tidlig i 2023, jublet et samlet kritikerkorps, og romanen gikk rett inn på bestselgerlisten og ble liggende der i 32 sammenhengende uker.
Thomas Korsgaard (f. 1995) debuterte i 2017 med «Hvis det skulle komme et menneske», som er første bind i trilogien om Tue, en gutt som vokser opp i en sørgelig dysfunksjonell familie, men mot alle odds klarer seg bra i livet. «En dag vil vi le av det er andre bind», og med «En måtte nok ha vært der» avslutter Thomas Korsgaard trilogien. For denne boken mottok han i 2022 De gyldne laurbær, den danske bokhandlerprisen. Bøkene har solgt mer enn 320 000 eksemplarer i Danmark.
Han har ikke noe sted å dra, og å reise hjem til Skive og den voldelige faren er ikke noe alternativ. I stedet pakker Tue de få sakene han kan dra rundt på og sniker seg til å sove på jobben. Om dagen selger han avisabonnementer på gata, med vekslende hell. Victoria selger også abonnementer, hun har en vellykket arkitektmor og skal snart søke på kunstskole. For å være grei tilbyr hun Tue å overnatte på sofaen et par dager. Det gjør han gjerne, og han er en gjest det ikke er så lett å bli kvitt. Han nyter møtet med et helt annet hjem enn det han er vant til.
Romanen er en rå og humoristisk skildring av å befinne seg utenfor fellesskapet og hele tiden være redd for å bli avslørt. Korsgaard skriver foruroligende og brutalt ærlig om fullstendig rotløshet, og om til slutt å finne hjem.
I Danmark er Thomas Korsgaard utropt til et av landets mest oppsiktsvekkende og overbevisende litterære talenter. Da første bind i trilogien kom ut på norsk tidlig i 2023, jublet et samlet kritikerkorps, og romanen gikk rett inn på bestselgerlisten og ble liggende der i 32 sammenhengende uker.
Thomas Korsgaard (f. 1995) debuterte i 2017 med «Hvis det skulle komme et menneske», som er første bind i trilogien om Tue, en gutt som vokser opp i en sørgelig dysfunksjonell familie, men mot alle odds klarer seg bra i livet. «En dag vil vi le av det er andre bind», og med «En måtte nok ha vært der» avslutter Thomas Korsgaard trilogien. For denne boken mottok han i 2022 De gyldne laurbær, den danske bokhandlerprisen. Bøkene har solgt mer enn 320 000 eksemplarer i Danmark.
Medlemsvurdering:
Har lest hele trilogien om Tue på dansk. For det første er dette en vond historie fortalt på en folkelig og humoristisk måte. Tidvis nesten litt naivt, men det er også det som gjør historiefortellingen god (og ikke minst troverdig). Thomas Korsgaard belyser en fattigdomsproblematikk som er høyst reell i provins-Danmark. Utenfor de store byene er det lite arbeidsplasser igjen, og på mange måter er bygdedanmark et offer for en "sentralisering gone wrong" (man kan spørre seg om det er slik i Norge også. Jeg tror svaret er ja - i hvert fall i form av at en del sosiale problemer i prosent er større enkelte steder utenfor mer urbane strøk). Slik sett er første bok for mitt vedkommende ikke bare god historiefortelling , men interessant lesning sett med samfunnskritiske øyne. I bok to er Tue eldre (han har gått fra å være barn til å bli ungdom) og utfordringene også av noe større og mer medmenneskelig karakter (pubertale utfordinger blandet med deep shit). Her får vi også i større grad bli med på de mentale utfordringene til foreldrene (og det er seriøst mye dritt som skjer, kanskje langt værre enn vi selv oppfatter, nettopp fordi det fortelles så lett som det gjør). Der bok 1 for meg var mer belysende av et samfunnsproblem og "Tue rett i fleisen", er bok 2 mer relasjonsorientert rundt samme problematikk som i bok 1 (gutten var bare blitt litt eldre). For meg personlig gjorde det at jeg måtte "jobbe" litt mer for å fullføre bok 2 enn bok 1, uten at bok 2 på noen som helst måte kan sies å være dårlig av den grunn (og folk jeg har pratet med mener det motsatte av meg her). For meg var bare bok 1 veldig, veldig bra (og jeg ble nok også farget av "sjokket" den ga meg - et sjokk jeg allerede hadde fått da jeg leste bok 2). Bok 3 derimot slukte jeg på utrolig kort tid. Her har Tue mer eller mindre på trass flyttet vekk fra familien og til København. Den naive historiefortellingen om en 17-åring som tidvis bor på gata i et rikt sosialdemokrati (og som lever av å selge avisabonnement) for å slippe unna skjebnen er sterk og troverdig. Det er en desperat, humørfult og gripende historie. Er Tue Korsgaard selv? Hvor selvopplevd er alt sammen? I bok 3 får vi vite at Tue ønsker å bli forfatter. Han forteller også at han har skrevet om en hendelse vi husker fra bok 1. Hva er fiksjon og hva er fakta? Det er interessant å leke med disse tankene. I hvert fall kunne nok alt ha skjedd. Dessverre. Men heldigvis tror jeg det gikk godt med Tue. Til slutt. Som trilogi er dette prima vare! Anbefales. Hilsen Arnbjørn i BokklubbenArnbjørn Marklund
Detaljer
- Forlag
- Bonnier norsk forlag
- Innbinding
- Innbundet
- Språk
- Bokmål
- Sider
- 237
- ISBN
- 9788234710964
- Utgave
- 1. utg.
- Utgivelsesår
- 2024
- Originaltittel
- Man skulle nok have været der
- Format
- 21 x 14 cm
- Nr
- 8222509
- Serie
-
Tue 3
Les utdrag
Utdraget er hentet fra e-bok-utgaven. Åpne utdrag herAnmeldelser
«Suverent punktum for storartet trilogi»
Leif Gjerstad, Bok365
«De korte kapitlene flyter lett av gårde, replikkene og de mange pregnante enkeltlinjer sitter som skudd. Det er vanskelig å skrive med slik letthet og driv, og heri ligger Korsgaards store talent som forfatter.»
Gabriel Michael Vosgraff Moro, VG
«En sterk sisteetappe fra Danmarks litterære wonderboy.»
Mari Grydeland, Aftenposten
Kunders vurdering
Skriv en vurdering
S
– Siste bok i triologien innfridde mine forventninger og jeg anbefaler å lese dem i kronologisk rekkefølge!
S
– En god oppfølger til bok nr.1. Gledet meg til bok nr.3…
G
– Har ikke rukket å lese den ennå Men vet at det er en bra bok 5 stjerner
A
– Har lest hele trilogien om Tue på dansk. For det første er dette en vond historie fortalt på en folkelig og humoristisk måte. Tidvis nesten litt naivt, men det er også det som gjør historiefortellingen god (og ikke minst troverdig). Thomas Korsgaard belyser en fattigdomsproblematikk som er høyst reell i provins-Danmark. Utenfor de store byene er det lite arbeidsplasser igjen, og på mange måter er bygdedanmark et offer for en "sentralisering gone wrong" (man kan spørre seg om det er slik i Norge også. Jeg tror svaret er ja - i hvert fall i form av at en del sosiale problemer i prosent er større enkelte steder utenfor mer urbane strøk). Slik sett er første bok for mitt vedkommende ikke bare god historiefortelling , men interessant lesning sett med samfunnskritiske øyne. I bok to er Tue eldre (han har gått fra å være barn til å bli ungdom) og utfordringene også av noe større og mer medmenneskelig karakter (pubertale utfordinger blandet med deep shit). Her får vi også i større grad bli med på de mentale utfordringene til foreldrene (og det er seriøst mye dritt som skjer, kanskje langt værre enn vi selv oppfatter, nettopp fordi det fortelles så lett som det gjør). Der bok 1 for meg var mer belysende av et samfunnsproblem og "Tue rett i fleisen", er bok 2 mer relasjonsorientert rundt samme problematikk som i bok 1 (gutten var bare blitt litt eldre). For meg personlig gjorde det at jeg måtte "jobbe" litt mer for å fullføre bok 2 enn bok 1, uten at bok 2 på noen som helst måte kan sies å være dårlig av den grunn (og folk jeg har pratet med mener det motsatte av meg her). For meg var bare bok 1 veldig, veldig bra (og jeg ble nok også farget av "sjokket" den ga meg - et sjokk jeg allerede hadde fått da jeg leste bok 2). Bok 3 derimot slukte jeg på utrolig kort tid. Her har Tue mer eller mindre på trass flyttet vekk fra familien og til København. Den naive historiefortellingen om en 17-åring som tidvis bor på gata i et rikt sosialdemokrati (og som lever av å selge avisabonnement) for å slippe unna skjebnen er sterk og troverdig. Det er en desperat, humørfult og gripende historie. Er Tue Korsgaard selv? Hvor selvopplevd er alt sammen? I bok 3 får vi vite at Tue ønsker å bli forfatter. Han forteller også at han har skrevet om en hendelse vi husker fra bok 1. Hva er fiksjon og hva er fakta? Det er interessant å leke med disse tankene. I hvert fall kunne nok alt ha skjedd. Dessverre. Men heldigvis tror jeg det gikk godt med Tue. Til slutt. Som trilogi er dette prima vare! Anbefales. Hilsen Arnbjørn i Bokklubben
Oppdag mer
Bøker som ligner på En måtte nok ha vært der:
Ny!
De som kjøpte denne kjøpte også:
Ny!
Ny!