– En meget spesiell, men også spennende bok. Helt annerledes enn de bøkene som jeg vanligvis leser. Hjort gir oss innsikt i en ellers ikke så omtalt del av samfunnet gjennom hovedpersonen Tordis. Vi ser en psykisk utvikling i Tordis. Ser en utvikling fra en middelaldrende selvstendig kvinne gå til bake i tid å bli et "barn".
Tredve dager i Sandefjord
«Tredve dager i Sandefjord er først og fremst en reflektert fremstilling av fengselsoppholdet fra dag til dag, og hever seg kvalitetsmessig over den gjengse norske samtidsromanen ved å peke ut over seg selv på en alvorlig måte.»
Frode Helmich Pedersen, Bergens Tidende
Han legger en hånd på dørhåndtaket på neste dør og sier det er systua, åpner den og der sitter de. Syv damer ved hver sin symaskin rundt et bord som i Fredrikssons fabrikk: – Dette er Tordis, hun kommer på systua i morgen. Les mer
Detaljer
- Forlag
- Cappelen Damm
- Språk
- Bokmål
- ISBN
- 9788202372132
- Utgave
- 1. utg.
- Utgivelsesår
- 2011
- Originaltittel
- Tredve dager i Sandefjord
Lytt til utdrag
Les utdrag
Utdraget er hentet fra e-bok-utgaven. Åpne utdrag herAnmeldelser
«Tredve dager i Sandefjord er først og fremst en reflektert fremstilling av fengselsoppholdet fra dag til dag, og hever seg kvalitetsmessig over den gjengse norske samtidsromanen ved å peke ut over seg selv på en alvorlig måte.»
Frode Helmich Pedersen, Bergens Tidende
«God bok og godt gjort Hjorth!»
Solgunn Solli, Altaposten
«Nok en gang lykkes Vigdis Hjorth i å utfordre kjerneleserens selvbilde ved å plassere den ressurssterke middelklassekvinnen i samfunnsgrupper hun ikke tilhører.»
Ane Nydal, Morgenbladet
«Tredve dager i Sandefjord er Vigdis Hjorth på sitt aller, aller beste. Det sier ikke så rent lite.»
Gerd Elin Sandve, Dagsavisen
«Slik blir Tredve dager i Sandefjord vitne om en virkelighet som fascinerer og frastøter nettopp i kraft av sin sannhetsgehalt.»
Kjersti Juul, Vårt Land
«Tredve dager i Sandefjord er ikkje berre ein rapport frå eit fengsel, det er også -og ikkje minst- ein rapport frå ei sjel som veit at ho er sin eigen fange og den dommen ser ut til å vere på livstid. Vigdis Hjorth skildrar identitetssmerter med ubehageleg presisjon.»
Marta Norheim, P2