«Hvordan kunne en hel nasjon bli opptatt av noe så esoterisk som helvetes plass i luthersk teologi?»

Toril Moi vokste opp på det pietistiske Sørvestlandet på 1950-tallet. Helvetesdebatten blusset opp samtidig som eksistensialismen gjorde sitt inntog i Norge. Tiden var opptatt av meningen med livet, autentisitet, og det eksistensielle valget. Hvilke spor satte tidsånden i litteraturen fra perioden, og i Moi selv? For å finne svar leser hun Alfred Hauge, Sigbjørn Hølmebakk og Kjell Askildsen, som alle kom fra religiøse miljøer på Sørvestlandet.

Dette essayet er en del av en foredragsserie om kultur og liv i 1950-tallets Norge. På jakt etter forståelse av landet og tiåret hun selv ble født i, undersøker Toril Moi kulturuttrykk fra perioden. Prosjektet er både personlig og historisk. Uten å forstå Norge kan hun heller ikke forstå seg selv.