Det er noe vi har glemt, av skrift i vinden og tordenen, hva de sier. Disse ordene fra diktet Skrift i vinden (1960) av Rolf Jacobsen gir en sentral ledetråd for denne essaysamlingen. Alle ting, alle fenomener - vind og torden, lys og mørke, liv og død - uttaler sitt "jeg er". Fenomenene ytrer seg - uttaler seg selv - i sine kvaliteter. Og likevel lærer vi å dyrke den fordom at 'mening' og 'uttrykk' er et privilegium for oss mennesker. Hvordan kan vi lære å lytte til tingenes tale og høre hva de har å si?