Den greske drømmen om kvinnens overflødighet

essays om myter og filosofi i antikkens Hellas

Serie: Cappelens upopulære skrifter 35

Tema for essayene er refleksjoner omkring kjønn, seksualitet og reproduksjon i myter og filosofi fra antikkens Hellas. Bokens to sentrale filosofer er Parmenides og Platon.


I greske filosofiske tekster er tenkning, fornuft og udødelighet gjerne symboler for mannen og det maskuline, mens kroppen og døden representerer det feminine. Les mer
Vår pris
218,-
Spar
31,-

Veil. pris: 249,-  (Paperback)
Leveringstid: Sendes innen 3 virkedager

Paperback
Legg i

Storkunde?
Vi gir kvantumsrabatt! Les mer

Paperback
Legg i
Vår pris: 218,-
Spar: 31,-

Veil. pris: 249,-  (Paperback)
Leveringstid: Sendes innen 3 virkedager

Storkunde?
Vi gir kvantumsrabatt! Les mer

Om boka

Tema for essayene er refleksjoner omkring kjønn, seksualitet og reproduksjon i myter og filosofi fra antikkens Hellas. Bokens to sentrale filosofer er Parmenides og Platon.


I greske filosofiske tekster er tenkning, fornuft og udødelighet gjerne symboler for mannen og det maskuline, mens kroppen og døden representerer det feminine.

En slik oppfatning av forholdet mellom kjønnene betegner begynnelsen på den tradisjonen hvor mannen utgjør normen for hva det vil si å være menneske og hvor kvinnen oppfattes som den Andre, som i seg selv er et intet og kun får sin mening i relasjon til mannen.

I Den greske drømmen om kvinnens overflødighet beskriver Vigdis Songe-Møller en liten, men sentral del av den fortellingen som Simone de Beauvoir analyserer i Det annet kjønn.


I etterordet skriver Toril Moi: "Fordi Songe-Møller både viser oss hvordan det hun kaller "filosofiens innebygde kvinnefiendtlighet" oppstod og beskriver hva den bestod i, gir hun oss nødvendige redskaper til arbeidet med å utvikle en kritisk forståelse av den filosofiske tradisjonen vi i Vesten fremdeles lever i.

Den greske drømmen om kvinnens overflødighet er et viktig bidrag til det store frigjøringsprosjektet Simone de Beauvoir satte i gang for femti år siden."


Nr. 35 i Cappelens upopulære skrifter.

Fakta