Filosofia

en historie om kjærlighet til visdom

; Bjørn Holgernes

"Filosofia" er en bok i filosofihistorie for ex.phil. Boken er skrevet med tanke på å gi en lett tilgjengelig fremstilling av filosofihistorien. Den kan leses av alle som er interessert i filosofi, og vil passe godt som lærebok i filosofihistorie for førstesemesterstudenter ved universiteter og høyskoler. Les mer
Vår pris
609,-

(Paperback) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 3 virkedager

Paperback
Legg i
Paperback
Legg i
Vår pris: 609,-

(Paperback) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 3 virkedager

Om boka

"Filosofia" er en bok i filosofihistorie for ex.phil. Boken er skrevet med tanke på å gi en lett tilgjengelig fremstilling av filosofihistorien. Den kan leses av alle som er interessert i filosofi, og vil passe godt som lærebok i filosofihistorie for førstesemesterstudenter ved universiteter og høyskoler..


"Filosofia" presenterer sentrale tenkere og retninger i europeisk filosofihistorie. Forfatterne har forsøkt å sette filosofiske problemstillinger inn i en historisk sammenheng slik at leserne kan oppleve at filosofiske problemer faktisk er knyttet til tid og sted, og at de inngår i en diskusjon over tid og over landegrenser. Boken viser på denne måten at filosofi er en del av vår kulturarv, en del av vår vitenskapelige tradisjon, en del av vår tid og en del av vårt liv.

Fakta

Innholdsfortegnelse




Innledning

Kapittel 1 Filosofien i Hellas
1.1 Hellas i oldtiden

1.2 Hellenerne

1.3 Den første filosofi i Hellas


Kapittel 2 Naturfilosofene
2.1 Kilder

2.2 Thales fra Miler

2.3 Mileserne

2.4 Parmenides fra Elea

2.5 Heraklit fra Efesos

2.6 Pythagoras fra Samos

2.7 Demokrit fra Abdera


Kapittel 3 Sofistene
3.1 Kilder

3.2 Emner og problemstillinger

3.3 Bakgrunn

3.4 Sofistenes meninger og tenkemåte

3.5 Kritikk fra Sokrates og Platon


Kapittel 4 Sokrates
4.1 Kilder

4.2 Hvem var Sokrates?

4.3 Sokrates som tenker

4.4 Sokratisk samtalekunst

4.5 Sannheten


Kapittel 5 Platon
5.1 Platons forfatterskap

5.2 Platons tenkning

5.3 Arven fra Sokrates

5.4 Platons idelære

5.5 Platons menneskesyn

5.6 Platons syn på samfunnet og staten

5.7 Synspunktene i dialogen Staten

5.8 Platons oppfatning av kunst


Kapittel 6 Aristoteles
6.1 Aristoteles' tenkning
6.1.1 Lykken og det høyeste gode


6.2 Hva er mennesket?
6.2.1 Naturens hierarkiske oppbygging

6.2.2 Vår tankevirksomhet

6.2.3 Handling og etikk


6.3 Jakten på den beste styreform

6.4 Ontologi - læren om de første prinsipper og årsaker

6.5 Natursyn
6.5.1 Den livløse materie


6.6 Fra det mulige til det virkelige


Kapittel 7 Enkeltvitenskaper og filosofi
7.1 Historieforskning

7.2 Herodot fra Halikarnassos (ca. 490-425 f. Kr.)
7.2.1 Herodot som historieskriver


7.3 Thukydid fra Athen (ca. 455-396 f. Kr.)
7.3.1 Thukydid som historieskriver


7.4 Medisin

7.5 Hippokrates fra Kos (ca. 459-350 f. Kr.)
7.5.1 Hippokrates som lege


7.6 Galenos fra Pergamon (129-199 e. Kr.)
7.6.1 Galenos som lege



Kapittel 8 Filosofi i hellenistisk tid
8.1 Hellenistisk tid
8.1.1 Filosofiske problemer

8.1.2 Enkeltvitenskaper i Alexandria

8.1.3 Livsfilosofiskoler i hellenistisk tid


8.2 Kynikerne
8.2.1 Hva er et godt liv?


8.3 Stoikerne
8.3.1 Naturen og mennesket

8.3.2 Hva er et godt liv?

8.3.3 En fornuftsstat for alle mennesker


8.4 Epikureerne
8.4.1 Hva er et godt liv?

8.4.2 Naturfilosofi og teologi



Kapittel 9 Fra oldtid til middelalder
9.1 Perioder i europeisk historie

9.2 Folkevandringer

9.3 Deling av Romerriket

9.4 Kristendommen

9.5 Fra oldtid til middelalder

9.6 Kvinner i filosofi og vitenskap


Kapittel 10 Middelalderen
10.1 Troen på en allmektig, skapende Gud

10.2 Tiden som en rett linje - historien viktigere enn naturen

10.3 Individet i sentrum - menneskets frelse som selve hensikten med skapelsen

10.4 Tro og tanke


Kapittel 11 Augustin
11.1 Augustins tenkning
11.1.1 Arven fra Platon - filosofiens oppgave

11.1.2 Ondskapens problem

11.1.3 Noen ord om ekteskap og seksuelt samliv



Kapittel 12 Thomas Aquinas
12.1 Thomas' tenkning
12.1.1 Veien til Gud - sanser, tanker, tro

12.1.2 Moralfilosofi



Kapittel 13 Universaliestriden
13.1 De første røttene

13.2 Den teologiske betydningen


Kapittel 14 Renessansen
14.1 Naturvitenskap og filosofi

14.2 Universet som en maskin: det mekanisk-materialistiske verdensbildet

14.3 Naturen uten et må1 i seg selv - mennesket i sentrum

14.4 Kunnskapslære det viktigste filosofiske spørsmål

14.5 Nicolaus Kopernicus (1473-1543)

14.6 Johannes Kepler (1571-1630)

14.7 Galileo Galilei (1564-1642)

14.8 Isaac Newton (1642-1727)


Kapittel 15 Rene Descartes
15.1 Descartes' tenkning

15.2 Jakten på metode

15.3 Veien videre

15.4 Spørsmålet om Guds eksistens

15.5 Oppbyggelsesfasen

15.6 Problemet med forholdet mellom kropp og sjel


Kapittel 16 Thomas Hobbes
16.1 Hobbes' tenkning


Kapittel 17 Spinoza
17.1 Baruch Spinoza (1632-1677)

17.2 Spinozas filosofi

17.3 Spinozas natursyn

17.4 Ånd og materie, tenkning og utstrekning

17.5 Naturen og enkeltfenomener

17.6 Selvoppholdelsestrang

17.7 Selvoppholdelsestrang og etikk

17.8 Erkjennelse og selvrealisering

17.9 Den høyeste erkjennelse

17.10 Varig glede

17.11 Spinoza og vår tid


Kapittel 18 Reaksjon mot rasjonalismen: empirisme
18.1 Rasjonalismen på 1600-tallet

18.2 Den britiske empirismen

18.3 John Locke


Kapittel 19 David Hume
19.1 Humes tenkning
19.1.1 Humes kunnskapslære

19.1.2 Kunnskap ved erfaring

19.1.3 Humes kunnskapskritikk ut fra erfaring

19.1.4 Finnes det en materiell substans?

19.1.5 Finnes det en åndelig substans?

19.1.6 Finnes det en Gud?

19.1.7 Finnes det en nødvendig sammenheng mellom årsak og virkning?

19.1.8 Er moralske bud sanne?



Kapittel 20 Immanuel Kant
20.1 Kantstenkning
20.1.1 Kants vurdering av rasjonalismen

20.1.2 Kants vurdering av empirismen

20.1.3 Syntetiske utsagn a priori

20.1.4 Analytiske utsagn a priori

20.1.5 Syntetiske utsagn a posteriori

20.1.6 Kants kunnskapslære

20.1.7 Kants moralfilosofi

20.1.8 Kants estetikk



Kapittel 21 Georg Wilhelm Friedrich Hegel
21.1 Hegels tenkning
21.1.1 Hegels historiefilosofi

21.1.2 Historiefilosofi, menneskekunnskap og selvforståelse..

21.1.3 Hegel og ettertiden



Kapittel 22 Karl Marx
22.1 Marx' tenkning
22.1.1 Historie er historien om klassekamp

22.1.2 Marx' menneskesyn

22.1.3 Den materialistiske historieoppfatning

22.1.4 Kvinnens situasjon i samfunnet

22.1.5 Fremmedgjøring og undertrykking kan oppheves


22.2 Etter Marx


Kapittel 23 Søren Kierkegaard
23.1 Kierkegaards tenkning
23.1.1 Det fortapte liv: besteborgerens tilværelse

23.1.2 Det estetiske stadiet

23.1.3 Det etiske stadiet

23.1.4 Det religiøse stadiet

23.1.5 Sannheten



Kapittel 24 Charles Robert Darwin
24.1 Darwins forskning
24.1.1 Darwinisme og virkelighetsforståelse

24.1.2 Darwins utviklingsteori

24.1.3 Darwinisme og menneskesyn

24.1.4 Sosialdarwinisme



Kapittel 25 Friedrich Nietzsche
25.1 Nietzsches tenkning

25.2 Nietzsches syn på naturen og menneskets plass i den
store sammenhengen


25.3 Nietzsches kritikk av den vestlige sivilisasjon og de verdiene som oppstår her

25.4 Sammenbruddet av de høyeste verdier - Guds død og nihilismens inntog

25.5 Menneske - hvor går du nå?


Kapittel 26 Sigmund Freud
26.1 Sigmund Freuds tenkning

26.2 Mennesket i driftenes vold

26.3 Også barn er seksuelle vesener

26.4 Det voksne mennesket

26.5 Fortrengning

26.6 Kulturkritikk

26.7 Sublimering


Kapittel 27 Jean-Paul Sartre
27.1 Jean-Paul Sartres tenkning
27.1.1 Den intensjonale bevissthet

27.1.2 Frihet

27.1.3 Det autentiske liv


27.2 1 angstens grep

27.3 Fellesskap og moral


Kapittel 28 Simone de Beauvoir
28.1 Simone de Beauvoirs tenkning

28.2 Noen grunnleggende begreper

28.3 Kvinnen som natur, mor og hjemmets vokter

28.4 Fra jakt og fiske til jordbruk: Kvinnen som Den Store Mor

28.5 De første slag på ambolten: Begynnelsen på mannens kontroll over kvinnen og naturen

28.6 Kvinnen som et nødvendig onde

28.7 Veien til frihet og selvrealisering

28.8 Kritikk av Simone de Beauvoir


Kapittel 29 Hannah Arendt
29.1 Hannah Arendts tenkning

29.2 Noen trekk ved det moderne mennesket

29.3 Vita Activa - det virksomme liv

29.4 Arbeid

29.5 Produksjon

29.6 Handling

29.7 Polis - den greske bystat

29.8 De moderne styresett
29.8.1 Diktaturer og totalitære stater

29.8.2 Folkestyre og demokrati



Kapittel 30 Noen problemstillinger i etikken
30.1 Etikk og moralfilosofi

30.2 Beskrivende etikk

30.3 Normativ etikk

30.4 Etikk og samfunn

30.5 De første moralfilosofene

30.6 Noen utfordringer i etikken

30.7 Moralfilosofi og menneskesyn

30.8 Moralregler og kunnskap

30.9 To tradisjoner i moralfilosofien

30.10 Finnes det en allmenngyldig moral?

30.11 Etikk og religion

30.12 Etikk og politikk

30.13 Etikk og vår tid


Tilleggslitteratur

Bildeliste

Register