– Adornos hovedverk er nok uten tvil "Estetisk teori", hans siste og ufullførte bok som Arild Linneberg oversatte for noen år siden. Nå følger Linneberg opp med å oversette "Minima Moralia". I "Estetisk teori" nektet han å skrive forord, fordi han mente det ville være som å skrive forord til Bibelen. I "Minima Moralia" har han skrevet forord, og takk og pris for det, fordi det er gøy! "Minima Moralia" er nok Adornos mest skjønnlitterære bok, i den forstand at han helt legger bak seg en slags pseudoakademiskteoretisk essayform. I "Minima Moralia" skriver han slik sin kamerat og forbilde Walter Benjamin: Korte små essay om absolutt hva som helst. Alle intellektuelle burde ha denne på dass.
Minima moralia
Boka består av 153 aforismer av sosial, antropologisk og generell art om filosofi, kunst, musikk, litteratur, psykologi og populærkultur. De omhandler Hitler og Hedda Gabler, amerikanske filmhelter og kapitalismens innvirkning på enkeltmennesket, samfunnet og kulturen. Les mer
Medlemsvurdering:
Adornos hovedverk er nok uten tvil "Estetisk teori", hans siste og ufullførte bok som Arild Linneberg oversatte for noen år siden. Nå følger Linneberg opp med å oversette "Minima Moralia". I "Estetisk teori" nektet han å skrive forord, fordi han mente det ville være som å skrive forord til Bibelen. I "Minima Moralia" har han skrevet forord, og takk og pris for det, fordi det er gøy! "Minima Moralia" er nok Adornos mest skjønnlitterære bok, i den forstand at han helt legger bak seg en slags pseudoakademiskteoretisk essayform. I "Minima Moralia" skriver han slik sin kamerat og forbilde Walter Benjamin: Korte små essay om absolutt hva som helst. Alle intellektuelle burde ha denne på dass.knekk
Detaljer
- Forlag
- Pax
- Innbinding
- Paperback
- Språk
- Norsk Bokmål
- Sider
- 281
- ISBN
- 9788253033136
- Utgave
- 1. utg.
- Utgivelsesår
- 2010
- Originaltittel
- Minima moralia : Reflexionen aus dem beschädigten Leben
- Format
- 23 x 16 cm
Kunders vurdering
Skriv en vurdering
– Med "Minima Moralia" følger vi den jødiske filosofen inn i de små og nære, ofte personlige ting. Men det er langt fra med en navlebeskuende naivisme Adorne ser på og skriver om livets detaljer. Han bevarer tvert i mot kontakten med den samtiden og nære fortid som satte så store spor i ham og som han på en særegen måte utla i sine mer helhetlige teoretiske verk. Såvel fascismens som den amerikanske kulturindustriens spor er tydelige i Adornos omgang med sine mer private omgivelser. Samtidig beholdes en nærhet til tingene, til det partikulære ved dem, til det ureduserbare. Denne balansegangen mellom det almenne og det partikulære er kanskje det som gjør "Minima Moralia" til slik en fornøyelse. Boken er en litterær triumf som samtidig er dypt alvorlig og veldig morsom.