Vitenskap og språk - Lars Steinar Hauge Bjørn Holgernes

Vitenskap og språk

en innføring i vitenskapsfilosofi og logikk

; Bjørn Holgernes

Vitenskap og språk er ment å være en enkel innføring i utvalgte vitenskapsfilosofiske problemstillinger slik de fremstår fra 1700-tallet til i dag.


Boken har også med noen sentrale emner i logikk som omhandler tolkningslære, presisering, definisjonslære, analytiske og syntetiske utsagn og argumentasjonslære. Les mer
Vår pris
509,-

(Paperback) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 3 virkedager

Paperback
Legg i
Paperback
Legg i
Vår pris: 509,-

(Paperback) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 3 virkedager

Om boka

Vitenskap og språk er ment å være en enkel innføring i utvalgte vitenskapsfilosofiske problemstillinger slik de fremstår fra 1700-tallet til i dag.


Boken har også med noen sentrale emner i logikk som omhandler tolkningslære, presisering, definisjonslære, analytiske og syntetiske utsagn og argumentasjonslære.Etter hvert kapittel er det øvingsoppgaver som passer for repetisjon og diskusjon.


Vitenskap og språk kan leses av alle som er interessert i vitenskapsfilosofi og logikk, og vil passe godt som lærebok i flere fag, særlig for førstesemesterstudenter ved universiteter og høyskoler.

Fakta

Innholdsfortegnelse




Forord


DEL 1 VITENSKAPSFILOSOFI
Kapittel 1 Vitenskap og vitenskapsfilosofi
1.1 Vitenskap

1.2 Vitenskapsfilosofi


Kapittel 2 Sannhet
2.1 Sannhet i dagligliv og i vitenskapelig forskning

2.2 Sannhet og den sansbare virkelighet

2.3 Sannhet og en ikke-sansbar virkelighet

2.4 Sannhet, virkelighetsforståelse og menneskesyn

2.5 Noen oppfatninger av sannhet i moderne filosofi

2.6 Logisk sannhet

2.7 Vitenskap og sannhet

2.8 Historieforskning og sannhet


Kapittel 3 Induktiv, deduktiv og hypotetisk-deduktiv metode
3.1 Induktiv metode

3.2 Deduktiv metode

3.3 Hypotetisk-deduktiv metode


Kapittel 4 Historieforskning og vitenskapsfilosofi
4.1 Historie

4.2 Historieforskning

4.3 Giovanni Battista Vico (1668-1744)

4.4 Johann Gottfried Herder (1744-1803)

4.5 Georg Barthold Niebuhr (1776-1831)

4.6 Leopold von Ranke (1795-1886)

4.7 Johann Gustav Droysen (1808-1884)

4.8 Auguste Comte (1798-1857)


Kapittel 5 Den hermeneutiske tradisjonen
5.1 Hermeneutikk

5.2 Wilhelm Dilthey (1833-1911)

5.3 Wilhelm Windelband (1848-1915)

5.4 Heinrich Rickert (1863-1936)

5.5 Hans-Georg Gadamer (1900-2002)


Kapittel 6 Den logiske positivismen
6.1 Innledning

6.2 Wienerkretsen

6.3 Wienerkretsens oppgaver

6.4 Vitenskapelige krav

6.5 Krav til det vitenskapelige språket

6.6 Meningskriterium

6.7 Universalspråk

6.8 Sannhet om verden

6.9 Direkte verifisering

6.10 Indirekte verifisering

6.11 Krav til vitenskapelige forklaringer


Kapittel 7 Vitenskapelige forklaringer
7.1 Innledning

7.2 Carl Gustav Hempel (1905-1997)

7.3 Georg Henrik von Wright (1916-2003)


Kapittel 8 Karl R. Popper og den kritiske rasjonalismen
8.1 Karl R. Poppers liv

8.2 Poppers vitenskapsfilosofi

8.3 Kritikk av de logiske positivistene

8.4 Vitenskapelig forskning

8.5 Hypotesedanning og vitenskapelig forskning

8.6 Vitenskapelige hypoteser

8.7 Falsifisering av hypoteser

8.8 Hypotetisk-deduktiv metode som forskningsmetode

8.9 Grenseoppgang mellom ekte vitenskap og skinnvitenskap

8.10 Sannheten

8.11 Popper og Sokrates

8.12 Fremskritt og utvikling i vitenskapene

8.13 Kritisk rasjonalisme


Kapittel 9 Thomas S. Kuhn. Vitenskap og paradigmer
9.1 Thomas S. Kuhns liv

9.2 Kuhns vitenskapsfilosofi

9.3 Kuhns interesse for vitenskapsfilosofi

9.4 Metode for å forstå vitenskapenes egenart

9.5 Førvitenskapelig forskning

9.6 Normalvitenskap

9.7 Vitenskapelig paradigme

9.8 Originalitet innenfor normalvitenskap

9.9 Krise i vitenskapen

9.10 Vitenskapelig revolusjon

9.11 Utvikling og fremskritt i vitenskapen

9.12 Sannheten



DEL 2 NOEN EMNER I LOGIKKEN
Innledning

Kapittel 10 Tolkningslære
10.1 Problemstilling

10.2 Situasjonens betydning for vår oppfatning av hvilket tankeinnhold en formulering uttrykker

10.3 Tolkninger

10.4 Presiseringer

10.5 Andre tolkningsrelasjoner


Kapittel 11 Tilsynelatende enighet/uenighet

Kapittel 12 Definisjonslære
12.1 Forskjellen mellom å definere saksforhold (ting) og å definere ord

12.2 To typer nominaldefinisjoner: bruksmåtebeskrivende og regelgivende

12.3 Hvordan vurderer vi de forskjellige typer definisjoner?

12.4 Hvilke krav må en vellykket regelgivende definisjon oppfylle?


Kapittel 13 Analytiske og syntetiske utsagn
13.1 Det teoretiske fundamentet

13.2 Den praktiske siden av saken


Kapittel 14 Argumentasjonslære
14.1 Begynnelsen på argumentasjonen: en spissformulering

14.2 Argumenter for og imot en normativ spissformulering

14.3 Vurdering av argumentene

14.4 Argumenter for og imot en deskriptiv spissformulering

14.5 Vurdering av argumentene


Tilleggslitteratur

Register

Bildeliste