Jeg er muslim, men først og fremst norsk
Abdullahi M. Alason ; Liv Mørland (Innledning)
Det å vise omsorg og hjelpe mennesker i nød, spesielt barn, er naturlig for de fleste av oss.
Derfor fikk bildet av tre år gamle Ayan som lå død på en strand i Tyrkia, fram sterke følelser i mange. Les mer
Derfor fikk bildet av tre år gamle Ayan som lå død på en strand i Tyrkia, fram sterke følelser i mange. Les mer
Innbundet
Legg i
Vår pris:
99,-
(Innbundet)
Leveringstid: Sendes innen 3 virkedager
Storkunde?
Vi gir kvantumsrabatt! Les mer
Det å vise omsorg og hjelpe mennesker i nød, spesielt barn, er naturlig for de fleste av oss.
Derfor fikk bildet av tre år gamle Ayan som lå død på en strand i Tyrkia, fram sterke følelser i mange. Det fikk fram det menneskelige i oss. Velger vi å se på flyktninger, særlig muslimer, kun som utgifter på statsbudsjettet, og ikke som mennesker som flykter fra krig og død med samme rett som andre til å leve, så beskytter vi oss mot dette menneskelige. Vi stenger empatien ute. Vi skaper skiller. Forestillingen om «de andre» er kilden til klasseskiller, krig, kjønnsdiskriminering, rasisme, apartheid og i sin ytterste konsekvensens - folkemord. Den må brytes ned. Først da kan vi bygge et sivilisert samfunn basert på menneskerettigheter. Først da kan vi styrke vår empati.
Derfor fikk bildet av tre år gamle Ayan som lå død på en strand i Tyrkia, fram sterke følelser i mange. Det fikk fram det menneskelige i oss. Velger vi å se på flyktninger, særlig muslimer, kun som utgifter på statsbudsjettet, og ikke som mennesker som flykter fra krig og død med samme rett som andre til å leve, så beskytter vi oss mot dette menneskelige. Vi stenger empatien ute. Vi skaper skiller. Forestillingen om «de andre» er kilden til klasseskiller, krig, kjønnsdiskriminering, rasisme, apartheid og i sin ytterste konsekvensens - folkemord. Den må brytes ned. Først da kan vi bygge et sivilisert samfunn basert på menneskerettigheter. Først da kan vi styrke vår empati.