Det viser seg at mange profesjonsutøvere er på utkikk etter andre analysebegreper enn de «vante» for å kunne studere og forstå pedagogisk praksis på en annen måte enn tidligere. Denne boka presenterer pedagogisk forskning og utviklingsarbeid som kan og bør føre til nytenkning i og rundt barnehagen.

Bidragsyterne viser hvordan pedagogisk arbeid ofte bygger på det uskrevne, det uuttalte og det vante. Parallelt utfordres stadig pedagogenes rammebetingelser gjennom nye krav fra myndighetene. Forfatterne har derfor stilt noen kritiske spørsmål til hvordan barnehagelærere skal møte kravene om endrings- og utviklingsarbeid. De har ønsket å få fram hvilke historiske, sosiale, økonomiske, kulturelle og pedagogiske teorier som påvirker lærernes profesjonalitet, og å drøfte hvilket pedagogisk repertoar studentene møter i undervisningen.

Sentralt i artiklene står temaer som maktkonstruksjoner, sosial klasse, kulturelt mangfold, etnisitet, kjønn, normalitet og heteronormativitet, anerkjennelse, omsorg, sosial kompetanse, barns seksualitet, postkolonialisme, ledelse og aksjonsforskning.

"Tekstene har utvilsomt potensial til å sette barnehagepedgogiske praksiser i bevegelse.... Jeg vil anbefale alle høgskoler med ansvar for førskolelærerstudenter som kommende profesjonsutøvere å vurdere denne fagboka som en del av pensumlitteraturen..." (Mona Nicolaysen, pedagogisk leder i Liane Barnehage, Porsgrunn, i Pedagogisk Bokorm).

I tillegg til redaktørene har boka følgende bidragsytere: Mona-Lisa Angell, Marcela Montserrat Fonseca Bustos, Marit Bøe, Hilde Dehnæs Hogsnes, Ingeborg Sæbøe Holten, Anne Torill Kimerud, Tove Lafton, Liv Alice Pope, Tonje Skoglund, Bente Ulla, Agnes Westgaard Bjelkerud og Bergljot Østerås.