Den økte politiske interessen for barnehagen har ført til sterkere krav om kompetanse hos personalet. De trenger forskningsbasert kunnskap, og de må dokumentere sitt pedagogiske arbeid.
I boken blir leseren introdusert for ulike vitenskapsteoretiske perspektiver og vitenskapsfilosofiske retninger. Forfatteren viser hvordan disse preger forskning i barnehagefeltet, og hvordan valg av forskningsmetode er nært sammenvevd med vitenskapsteoretisk ståsted.

Boken viser hvordan forskning og vitenskapsfilosofiske retninger kan komme til å prege barnehagepraksis; både hvordan disse kan spores, og hvordan de kan komme til å sette spor.

Boken retter seg primært seg mot studenter ved barnehagelærerutdanningen.