Krig og balansekunst

Første verdenskrig endret Norge. Selv om Norge var nøytralt under krigen, fikk den internasjonale politikken stor innvirkning på levekårene for nordmenn. Mange sjømenn mistet livet selv om de ikke var i strid selv, arbeidsfolk sultet og frøs på grunn av stadig mindre tilgang på råvarer, og etter hvert kom et farlig virus som ikke brydde seg om landegrenser.

Press fra alle kanter
Forfatter og historiker Roy Andersen har saumfart arkiver både i England, Tyskland, Norge og USA i arbeidet med boka. Det harde presset fra både England, Tyskland og USA fikk store konsekvenser for nøytrale Norge. Regjeringen balanserte på en knivsegg. Det er 1917, krigen er i sitt fjerde år. Vinterkulda river, det er vanskelig med forsyninger av mat og brensel, og det er ingen utsikter til fred. Hittil har tilløpene til kriser blitt avverget, men nå er utbudet mindre og prisene på varer og frakt steget. Samtidig har britene blitt provosert av den økende handelen mellom Norge og Tyskland. Råvarene gikk gjerne rett til den tyske krigsindustrien, blant annet bygging av ubåter og framstilling av sprengstoff. Men Norge hevdet sin rett som nøytral stat; her skulle innbyggerne kunne handle med hvem de ville. Britene svarte med trusler om å stanse kulleksporten til Norge. Uten det livsviktge kullet kunne alt gå i stå. Jernbane- og skipstrafikk ville rammes, og folk som var avhengige av kullfyring om vinteren, kunne fryse i hjel.

«Andersen mestrer den vanskelige balansekunst å skrive som en journalist og tenke som en historiker. Han er en glimrende popularisator.»

Jørgen Haavardsholm, Aftenposten

Spiondrama og epidemi
Andersen viser hvor dramatiske de siste årene av første verdenskrig var for Norge. Handelsblokadene, hungersnød, kapring av skip, norske sjømenn som ble ofre for ubåtkrigen, opprullingen av en tysk spionring og avvergingen av et stort sabotasjeforsøk, den berømte Rautenfels-saken, er bare noen av hendelsene som har satt varige spor i Norges historie. Fridtjof Nansen måtte hentes inn i forhandlingene med USA, i Russland gikk det mot revolusjon, og frykten for at de hardt prøvede nordmennene skulle følge eksempelet, var stor. Så kom en pandemi med høy dødelighet feiende over det sønderskutte Europa. 

«Jeg […] finner dette stoffet uhyre interessant fordi jeg er kommet over mye nytt om Norges situasjon i denne krisetiden.»

Roy Andersen