Dette er historien om Tysklands ledende forskningsinstitusjon, Keiser Wilhelm-selskapet. Før og under andre verdenskrig var den særlig kontroversiell med hensyn til raseforskning og kjernefysisk forskning.

I det store Keiser Wilhelm-selskapet fantes fremragende forskere, og både medløpere til og motstandere mot nazismen. Institusjonen har opplevd to verdenskriger, og boken skildrer de vitenskapelige, politiske og etiske utfordringene knyttet til kjernefysikk og rasehygiene.

I 1947 endret instituttet navn til Max Planck-selskapet. Oppgjøret institusjonens fysikere tok med sin vitenskap manglet fullstendig innenfor rasebiologi og arvelighetsforskning. Her fraskrev forskerne seg alt ansvar for forsøk i konsentrasjonsleirer. Først i 2001 erkjente institusjonen skyld for mord og forbrytelser mot menneskeheten.

Denne boken er en samlet historie om dette sentrale tyske forskningsmiljøet.
Øyvind Foss, dr. theol, er seniorforsker i sosialetikk og tidligere prorektor ved Universitetet i Stavanger. Som en av de første i Norden utga Foss et vitenskapelig arbeid om «Eutanasi og forsøk med mennesker under nazismen», et postdoktorarbeid i 1986. Senere har han utgitt en rekke artikler og bøker om forholdet mellom omsorgsvitenskap og de etiske utfordringer moderne medisin representerer i et vitenskapshistorisk perspektiv. I den anledning har han flere ganger vært gjesteprofessor i sosialetikk og omsorgsvitenskap ved det 627 år gamle Ruprecht-Karls-universitetet i Heidelberg.