Aldri, aldri, aldri

Serie: F° 395

«Strømsborg skriver sjeldent friskt om et tidsaktuelt og nokså tabubelagt tema. Norge opplever en dramatisk økning i antall barnløse, og Erna Solberg har tatt til orde for at vi må finne ut hvorfor norske kvinner føder så få barn. Linn Strømsborg skriver sabla godt om akkurat dét.»

, VG Terningkast 5
«Jeg er 35 år gammel. Jeg vil ikke ha barn. Dette er ikke noe jeg snakker med andre om. Det er noe jeg skammer meg over, noe jeg unngår, går lange muntlige omveier rundt. Når vennene mine snakker om å få barn, bytter jeg samtaleemne.» Les mer
Vår pris
318,-
Spar
31,-

Veil. pris: 349,-  (Innbundet) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 3 virkedager

Innbundet
Legg i
Innbundet
Legg i
Vår pris: 318,-
Spar: 31,-

Veil. pris: 349,-  (Innbundet) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 3 virkedager

Om boka

«Jeg er 35 år gammel. Jeg vil ikke ha barn.» 

«Dette er ikke noe jeg snakker med andre om. Det er noe jeg skammer meg over, noe jeg unngår, går lange muntlige omveier rundt. Når vennene mine snakker om å få barn, bytter jeg samtaleemne. Jeg vil ikke være skråsikker eller bastant, for plutselig våkner jeg en dag og har blitt en av dem, en vanlig kvinne i 30-åra som vil bli gravid, som vil stifte familie, som vil utvide livet mitt, kroppen min, hjertet mitt, til å romme flere enn meg selv. Det er lov å ombestemme seg.» 

Hovedpersonen i Linn Strømsborgs roman Aldri, aldri, aldri har aldri ønsket seg barn. Hun har vært samboer med Philip i åtte år, og de har vært enige om at de ikke skal ha barn - helt til nå. For kanskje vil Philip allikevel bli pappa? Og mens hennes to beste venner venter sitt første barn, og moren hennes stadig maser om barnebarn, og hverdagen renner over av småbarnsforeldre og fødsler og andres tidsklemmer, så står hun støtt i livet sitt og valget sitt om å ikke ville ha barn. 

Aldri, aldri, aldri er en roman om hvorfor vi får barn, og hvorfor vi ikke får barn. Det er historien om å velge noe annet enn det som forventes av en, men samtidig bare ønske seg et vanlig liv. 

 

Fakta

Bla i boka

Anmeldelser

«Strømsborg skriver sjeldent friskt om et tidsaktuelt og nokså tabubelagt tema. Norge opplever en dramatisk økning i antall barnløse, og Erna Solberg har tatt til orde for at vi må finne ut hvorfor norske kvinner føder så få barn. Linn Strømsborg skriver sabla godt om akkurat dét.»

, VG Terningkast 5

«Får meg til å hulkegrine ... Det går utrolig nok an å skrive varmt og rørende om å velge bort barn.»

, Dagbladet Terningkast 5

«Heldigvis ender ikke romanen opp med å bli et forsvarsskrift for de frivillig barnløse. Det er heller eksistensielt. Og det er god litteratur. Boka beskriver usedvanlig godt usikkerheten før et slikt valg, både for dem som havner på ja. Og for de som ender opp med nei.»

, Fædrelandsvennen Terningkast 5

«... med et nært og varmt språk kretser hun rundt familiens plass i våre liv (...) Strømsborgs nostalgi er det lett å bli forført av. Romanene hennes er en hyllest til de gode vennskapene.»

, Stavanger Aftenblad Terningkast 5

«Aldri, aldri, aldri er (...) en bok om nære venners betydning og aksepten for deres valg - og å ikke alltid få den samme aksepten tilbake fra storsamfunnet. Det hele er inderlig, sårt og vesentlig.»

, Bok365.no Terningkast 5

«Linn Strømsborg vekkjer medvit om familieforventingane våre. (...) Strømsborgs prosa er inntakande og nær»

, Klassekampen

«en imponerende roman»

, Die Welt

«Norske Strømsborg bryder og bekræfter på én gang tabuet om frivillig barnløshed og hovedpersonen bliver et stærkt billede på, hvordan dette fravalg opleves. (...) Strømsborg skriver i et letlæseligt sprog, som er særligt stærkt på siderne med få ord og korte passager. Det er i det hele taget romanens fornemmeste kunst, at jeg som læser får serveret et spejl og må tage stilling til, hvorfor tilvalget af børn i dag er det mest altoverskyggende og naturlige livsvalg for de fleste.»

Netavisen Pio

«Noe av det spennende med romanen er at den skildrer valget om ikke å få barn, både slik det ser ut over lengre tid, og i en nokså kritisk periode av livet. (...) Aldri aldri aldri får godt frem det eksistensielt gripende ved å se vinduet lukke seg, og si til seg selv at det er riktig. Boken går svært tett på den barnløse hverdagen og fremtiden.»

, Morgenbladet