Vi er ikke her for å ha det morsomt

« Nina Lykke slår knockout på virkelighetslitteraturen i en heidundrende roman om den ofte utskjelte hvite kulturmannen. »

« Suksessforfatter med spiddende penn … Tidligere har Nina Lykke hengt ut lærere og leger. Nå bedriver hun selvironi på vegne av forfatterstanden … For oss som elsker samtidssatire – fra Tom Wolfe til Torgrim Eggen – er Nina Lykke et sjeldent funn. Hennes evne til å avvæpne, til å skape fliker av sympati for de mest rotete bråkmakerne, gir satiren hennes en dimensjon utover beskheten. »

« Lykke gir leseren en hardcore-kikk inn i hva som skjer under beruselse og sjekking, hvem er offer og hvem er den som har skyld i det som i utgangspunktet var en flørt. Bildet av Knut er komplekst; det er en herlig energi i denne eleverte såpeoperaen som balanser fint mellom humor og ironi. Oppbyggingen er spennende, det er en stilig stigning mot det store smellet … De siste 50 sidene lukter det krutt av, gled dere lesere, Lykke kjører på, ugardert, uten filter. »

« Romanene «Nei og atter nei» (2016) og «Full spredning» (2019) høstet skryt fra et nærmest samstemt anmelderkorps, og sistnevnte fikk Brageprisen for dens «fandenivoldske betraktninger om mennesker som prøver å holde tritt». Hennes fjerde roman, «Vi er ikke her for å ha det morsomt», er intet unntak … Lykke befester sin posisjon som en mester i kunsten å avkle den øvre middelklassens forfengelighet … På kløktig vis viser Lykke hvordan nye ideer har spredt seg som en farsott i kulturlandskapet: kunsten skal provosere, samfunnet skal tolerere – men uten at noen kommer i skade for å føle seg krenket på veien. »

« Et epos for outsidere. Finnes den sympatiske kultur­mannen? Nina Lykke viser oss et sjeldent, minne­verdig eksemplar … Fremtidige arkivarer som lurer på hvordan vår tid fortonet seg, vil få et rikt kilde­tilfang i denne romanen … Lykke nyanserer ved å karikere … Hun er en trapes­artist som balanserer på stram line – uten sikker­hets­nett. Hun er hoff­narren som sier det som det er. Barnet som på­peker det åpen­bare. Det gjør henne til en gave­pakke til alle som føler seg litt på siden av det konforme. »

« Hvit, frustrert mann går bananas … «Vi er ikke her for å ha det morsomt» kan leses som et angrep på en litterær trend Lykke selv har avstått fra i sine mer galgenhumoristiske romaner. Den kan leses som en kritikk av forfattere som kannibaliserer på hverandre. Men Nina Lykke lodder dypere – og får en rikere penn – idet hun rister av seg tidens ånd og søker en løsning som forfattere i tidligere tider ville kalle katharsis. I en utsøkt finale løfter hun romanen til et nivå der satiren får følge av stillferdig livsvisdom. »