Året i skogen

Gå en tur i skogen, sa kiropraktoren. Da blir ryggen bedre. Torbjørn Ekelund hadde sittet mye foran pc-en de siste åra, båret på småbarn og rørt i havregrøten. Ryggen streiket, og han begynte å gruble. Hva om han bare stakk til skogs?

Kontormannens ekspedisjon
En gang drømte han om de store, barske ekspedisjonene i uoppdaget villmark. Ekelund innser imidlertid at slikt er vanskelig å få til for en kontormann med forpliktelser på hjemmebane. Men naturen lokker, og det gjør også behovet for å utforske menneskets rolle i naturen. Han vil oppleve årstidens gang, han vil fryse, fiske, lese, tenke, kjede seg ... Han bestemmer seg for å tilbringe ett døgn i skogen hver måned. Det er ikke mye, men det er mer enn ingenting. De fleste av oss bor bare en liten kjøretur unna en skog. Ekelund velger en skog i nærheten av hjemmet. Stedet han velger er lett tilgjengelig, og leirplassen er den samme hver gang, så han kan se endringer etter hvert som året skrider frem. Kanskje vil han oppleve endringer hos seg selv også? Ikke godt å si, men tankene flyr i hvert fall fort av sted når man kommer ut i skogen, alene, uten de helt store planene annet enn å oppleve alt som er nært og hverdagslig der ute.

Livsfilosofi med glimt i øyet
Ekelund har god tid til å reflektere over livet. Hva vil det si å være en bever? En mygg, et menneske? Selv er han nok litt mørkeredd. I skogen produseres andre tanker enn på kontoret. Han blir opptatt av grunnleggende ting. Han har god tid til å lese, for eksempel Thoreaus Walden, en klassiker om å leve langt unna sivilisasjonen og om å være nøysom. Ekelund kikker bort på sin nye sovepose til 6000,- og tenker at antagelig ville Thoreau og han selv hatt lite til felles. Sinnsstemningen endres når man kommer seg ut i skogen. Det er stor forskjell på kveld og morgen. Kontrastene kjennes sterkere enn vanlig. Kveldene kan være melankolske, men med lyset om morgenen kommer det lette humøret. Da føles det som alt er mulig. Ekelunds refleksjoner har mye dybde, men også en letthet og ikke minst humor. De er springende og underholdende, og gjen kjennelige. Noen ganger er ubehaget ved å være ute ganske overveldende, særlig på vinterstid når det er kaldt og mørkt og kul umulig å få fyr på bålet. Selv med vedkubber fra boden hjemme. Torbjørn Ekelund er ikke akkurat Lars Monsen, men vi aner at han er en mer erfaren friluftsmann enn han egentlig gir uttrykk for.

Kontormannenes villmarksliv
En hver bok om å ferdes ute, bør ha en liste med gode råd og tips som en avslutning. Så også her. Kontormannens villmarkstips er kanskje opplagte. Men det er også tipsene til mer erfarne villmarkinger, mener forfatteren. Mye her i livet er banale greier, men likevel er de nødvendige. Når det kommer til stykke, dreier tilværelsen seg om å spise, holde seg varm og forplante seg. Slike grunnleggende tanker har man nemlig mens myggen får sitte i fred og suge til livets opphold. Året i skogen er fornøyelig lesning til ettertanke - en utradisjonell bok om å være på tur.