De fleste som bruker mye tid ute i naturen, har noen hemmeligheter. Steder som betyr noe helt spesielt, som en fin plass der man kan finne fred og ro og som ligger litt bortgjemt. Et lurevann med fin ørret, kanskje et lite tjern der man har satt ut fisk (ulovlig) og venter på at den skal vokse seg stor nok. En hule der man har tilrettelagt for fyring og overnatting … I denne boka besøker Marius Nergård Pettersen folk som har hemmelige hytter og huler, eller bedriver aktiviteter i naturen som ikke er helt innafor, men som helt klart gjør mikroskopisk skade i forhold til all lovlig rasering av naturområder!

Et eget pusterom
For mange er en moderne hytte med internett og tilgjengelighet den optimale drømmen. Men det fins folk som liker det annerledes, som søker seg bort fra overflod og andre mennesker, og som har kommet over en plett i naturen som de regner som sitt private paradis. Der tar de seg til rette, men kun på få kvadratmeter, og noen har også spurt grunneier om lov til å sette opp en enkel koie. Men som regel er dette små tilfluktsteder som går i ett med naturen, og som verken grunneier eller andre turgåere vil finne fram til.

I boka Hemmelige Norge har Marius Nergård Pettersen funnet fram til en rekke personer som tar ham med til sitt hemmelige sted, eller forteller om noe spesielt de bedriver ute i naturen. Du får for eksempel treffe Fredrik som trener på å klare seg ute i naturen med lite hvis det skulle bli en krise. Han og familien har gravd ned flere depoter med hermetikk, som de bytter ut med jevne mellomrom, og Terje har flere terrengbiler stående med full tank og snuta ut, i tilfelle han må flykte, for eks til en gapahuk han har bygd et stykke unna. Det er best å være forberedt! Du treffer også den unge jenta Franciska som sier opp hybelen og flytter ut mellom bergsprekkene, i selvbygd koie som gir det nødvendigste; ly og varme. Her bor og studerer hun, og lytter til vind, bølger og fuglene. En imponerende anmarsj til sitt hemmelige paradis, har Kjell. Godplassen ligger 15 mil fra nærmeste bilvei. Han bruker ti dager om sommeren på å gå dit. Om vinteren bruker han ski eller hundespann. Men det er verdt anstrengelsen, for det er utenkelig at andre vil komme forbi. Stedet er som et uoppdaget land med utilgjengelig natur; krokvokst furu, stein, elver, tjern. Når han først har kommet seg inn, kan han bli en stund, og det er følelsen av å være atskilt fra resten av verden som er så besnærende.

Lovlig?
At folk har sine hemmeligheter og bedriver ting i skog og mark er ikke noe nytt. Du kan for eksempel lese om elleville fjellklatrer- Arne som sprengte ut en fjellhylle for at det skulle bli lettere atkomst forbi en topp i fjellet, med resultat at selve toppen raste ut, eller om de to kvinnene som på 1920-tallet laget seg et eget tilfluktsted på en anonym ås, der de dyrket grønnsaker og kjærligheten under noen stokker med presenning over. Har du planer om å bygge noe ute i naturen, bør du spørre grunneier først, oppfordrer forfatteren. Og det er jo ikke helt smart å sette ut fisk på privat basis uten tillatelse. Den slags kan få uønskede konsekvenser. Tjuvjegere får også komme til orde i denne boka samt de som jobber med å ta vare på dyrelivet.

Ei lita koie i en fjellside setter ikke store spor, det gjør derimot veianlegg, bygging av tusen hytter og alpinanlegg.