Kropp, respirasjon og kroppsbilde - Berit Heir Bunkan

Kropp, respirasjon og kroppsbilde

teori og helsefremmende behandling

; Jo Anders Heir (Illustratør) ; Thore Lie (Illustratør)

Kroppen og selvet er integrerte i en uløselig enhet. Boken handler om å forstå mennesket med utgangspunkt i kropp og kroppsbilde.

Når kroppen har det vondt lider hele mennesket. Når mennesket har følelsesmessig smerte virker dette på kroppen. Les mer
Vår pris
839,-

(Paperback) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 1 virkedag

Paperback
Legg i
Paperback
Legg i
Vår pris: 839,-

(Paperback) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 1 virkedag

Kroppen og selvet er integrerte i en uløselig enhet. Boken handler om å forstå mennesket med utgangspunkt i kropp og kroppsbilde.

Når kroppen har det vondt lider hele mennesket. Når mennesket har følelsesmessig smerte virker dette på kroppen. Såkalt stress, uansett årsak, virker på hele personen. Dette synes i kroppsuttrykket. Noe av dette er bevisst for personen og noe er ubevisst. Samspillet mellom kroppsholdning, pust, bevegelse, muskulatur og autonome reaksjoner avspeiler langt på vei hvordan personen har det eller har hatt det. Hva de aktuelle problemer består i kan bare personen selv ha kontakt med.

Boken er et bidrag i Norsk psykomotorisk tradisjon. Den presenterer en omfattende kroppsundersøkelse som viser personens kroppslige ressurser, det vil si forholdet mellom tegn som viser belastning og tegn som viser helse. Dette potensialet er utgangspunkt når helsen skal bedres. Relevant teori og forståelse har fått betydelig plass. Behandlingen er prosessorientert og sikter mot endring av de kroppslige og personlige forhold som leder til symptomer og sykdomsutvikling. Tilgjengelig evidens er innhentet eller oppjustert og den omfattende referanselisten er oppdatert.
Boken vil være nyttig for alle som arbeider systematisk med kropp, kroppslige plager og sykdom.

Anmeldelse Fysioterapeuten
FAKTA
Utgitt:
Forlag: Gyldendal akademisk
Innbinding: Paperback
Språk: Norsk Bokmål
Sider: 452
ISBN: 9788205351844
Utgave: 4. utg.
Format: 24 x 17 cm
KATEGORIER:

Bla i alle kategorier

VURDERING
Gi vurdering
Les vurderinger


DEL I FORHOLDET MELLOM KROPP OG PSYKE
KAPITTEL 1 FORSTÅELSEN AV KROPP DEFINERER VÅRT HELSEARBEID
1.1 Eldre og nyere syn på kroppen
1.1.1 Kropp og kroppsbevissthet hos sentrale filosofer

1.1.2 Terapi i eksistensiell forstand

1.1.3 Forholdet patogenese - salutogenese

1.1.4 Oppsummering


1.2 Er enheten kropp, sjel og ånd aktuell i fysioterapi?
1.2.1 Eksistensiell angst

1.2.2 Angst forstått på forskjellige måter

1.2.3 Oppsummering


1.3 Berøring i kroppsterapi
1.3.1 Berøring og forskning

1.3.2 Berøring i forskjellig kontekst

1.3.3 Berøring og seksualitet

1.3.4 Berøring. Terapeutiske implikasjoner

1.3.5 Samtalen har sin begrensning


1.4 Psykosomatikk, dualisme
1.4.1 Teorier som grunnlag for kroppsbehandling

1.4.2 Psykoanalytisk forståelse

1.4.3 Psykosomatikk, følelser og selvet


1.5 Smerter, et sammensatt symptomkompleks
1.5.1 Definisjon av smerte

1.5.2 Kort om nevrofysiologiske og sammensatte teorier

1.5.3 Muskelspenninger og smerte

1.5.4 Smerter dempes ved berøring

1.5.5 Palpasjonsømhet versus subjektive smerter

1.5.6 Mer om årsaker

1.5.7 Oppsummering og konsekvenser


1.6 Modeller letter forståelsen av sykdom og helse
1.6.1 Nøkkelhullmodellen

1.6.2 De tre dilemmaer: kroppsterapeutens, legens, psykoterapeutens

1.6.3 En karakteranalytisk modell

1.6.4 Alexitymi - en nyttig forklaringsmodell

1.6.5 Lagerbys modell for språkutvikling og kroppsoppfatning

1.6.6 Konklusjon


1.7 Kroppsbildet
1.7.1 Kroppsbildet står sentralt i fysioterapi og psykoterapi

1.7.2 Grunnlaget og sammenhenger

1.7.3 Hva med kroppsbildet og somatiske lidelser?

1.7.4 Hva med kroppsbildet og mentale lidelser?

1.7.5 Hva med kroppsbilde og hukommelse?


1.8 Selvbildet
1.8.1 En sammenheng mellom kroppsbildet og selvbildet


1.9 Fysisk aktivitet og trening inngår i idrett og fysioterapi



DEL II KUNNSKAP, FORSTÅELSE OG BEGRUNNELSER ER FAGETS PILARER
KAPITTEL 2 KROPPSUNDERSØKELSER OG FORSKNING
2.1 Kvantitativ og kvalitativ forskning
2.1.1 Validitet og reliabilitet

2.1.2 Objektivitet, subjektivitet, intuisjon


2.2 Vurdering av kroppsforhold alene er ikke tilstrekkelig
2.2.1 Kroppsundersøkelse. Valg av ROK eller DOK

2.2.2 Vekting av delundersøkelsene i ROK

2.2.3 Kroppsressurs

2.2.4 Tallskalering

2.2.5 Rutiner ved registrering av kroppsfunn

2.2.6 Alliansen med pasienten


2.3 Kroppsholdning
2.3.1 Generelle betraktninger om kroppsholdning

2.3.2 Anatomisk-fysiologisk regulering av kroppsholdningen

2.3.3 Holdningsmønstre, psykologisk stress og emosjoner

2.3.4 Kveppemønsteret

2.3.5 Fleksjonsholdningen

2.3.6 Ekstensjonsholdningen

2.3.7 Konklusjon og behandlingskonsekvenser

2.3.8 Viktige holdepunkter for holdningsanalysen

2.3.9 Akserelaterte landemerker og kroppsområdene

2.3.10 Praktisk gjennomføring av holdningsanalyse

2.3.11 Opptegning ved full detaljert inspeksjon i stående stilling

2.3.12 Analyse av kroppsholdningen i liggende stilling

2.3.13 To subskalaer for holdning


2.4 Respirasjonen
2.4.1 Anatomiske og fysiologiske forutsetninger


2.5 Respirasjonssenteret styrer respirasjonsbevegelsen
2.5.1 Hvor foregår respirasjonsbevegelsen i hvile?

2.5.2 Hva skjer under forsert respirasjon?

2.5.3 Er pustemønstrene kjønnsbestemte?


2.6 Diafragmamodellen
2.6.1 Diafragma og organene over

2.6.2 Diafragma og organene under

2.6.3 Diafragmabevegelsen og sirkulasjonssystemene

2.6.4 Pust, følelser, spenninger, sykdom

2.6.5 Tre diafragmaer i kroppshulen

2.6.6 Kan diafragmafunksjonen ha betydning for rygg og hofter?

2.6.7 Kan diafragmafunksjonen ha betydning for skuldre, nakke, kjeve og øyne?

2.6.8 Sammenheng mellom pust, kroppsholdning og balanse?


2.7 Respirasjon i stående og liggende stilling
2.7.1 Hvordan opplever pasienten sin pust?


2.8 Vesentlige punkter i undersøkelsen av respirasjonen
2.8.1 Konklusjon på undersøkelsen av respirasjonen

2.8.2 DOK har fem subskalaer for respirasjonsundersøkelsen


2.9 Bevegelser, bevegelighet, avspenningsevne
2.9.1 Undersøkelser av bevegelser og bevegelighet


19.2 Viktige begreper i bevegelsesundersøkelsen
2.9.3 Undersøkelser. Hemmet bevegelse

2.9.4 Analyser i oppreist stilling


2.10 Analyse i sittende stilling
2.10.1 Undersøkelse av ryggens fleksibilitet og stabilitet

2.10.2 Analyse av liten bred, kroksittende stilling


2.11 Prøver i ryggliggende stilling
2.11.1 Generelle prøver

2.11.2 Undersøkelse av arm/brystkasse

2.11.3 Undersøkelse av ben og hofte

2.11.4 Undersøkelse av kroppsblokkeringer

2.11.5 Konklusjon: Bevegelse, bevegelighet og avspenningsevne

2.11.6 Tre subskalaer for bevegelse og bevegelighet


2.12 Huden
2.12.1 Huden - kroppens største sanseorgan

2.12.2 Undersøkelsesmetode

2.12.3 Områder som undersøkes med nyp


2.13 Muskulatur
2.13.1 Muskelspenning. Sammenheng med emosjoner og stress?

2.13.2 Begreper knyttet til palpasjon av muskulatur

2.13.3 Muskelstyrke


2.14 Palpasjon
2.14.1 Hva møter fingrene?

2.14.2 Grunngrep i muskelpalpasjon

2.14.3 Funn

2.14.4 Oversiktspalpasjon

2.14.5 Autonome og endokrine reaksjoner

2.14.6 Bruk av hender

2.14.7 Samarbeidet med pasienten

2.14.8 Rekkefølgen for de forskjellige kroppsdelene

2.14.9 Konklusjon på undersøkelsen av muskulatur

2.14.10 Fire subskalaer for muskelkonsistens


2.15 Smerter
2.15.1 Smerter og palpasjonsømhet

2.15.2 Smerteuttrykket i kroppen

2.15.3 Pasientens subjektive opplevelse av smerter

2.15.4 Skalaer som benyttes for registrering av smerter

2.15.5 Konklusjon på undersøkelsen av smerte


2.16 Autonome og endokrine reaksjoner og dysfunksjoner (ANS)
2.16.1 Eksempler på ANS-reaksjoner

2.16.2 Konklusjon. Autonome/endokrine reaksjoner og dysfunksjoner


2.17 Føringav funn på ROK-skjemaet
2.17.1 Funn for kroppsholdning

2.17.2 Funn for respirasjonen

2.17.3 Funn for bevegelse, bevegelighet og avspenningsevne

2.17.4 Funn for muskulaturen

2.17.5 Funn for muskelfylde

2.17.6 Funn for homogeniteten

2.17.7 Funn for det autonome og endokrine systemet

2.17.8 Funn for ømhet, opplevelse, hud og mimikk

2.17.9 Muskelstyrke


2.18 Kommentarer til kroppsundersøkelsen
2.18.1 Hva skjer med pasienten i forbindelse med kroppsundersøkelsen?

2.18.2 Prosessorientert samtale underveis og etter undersøkelsen

2.18.3 Terapeutens intuisjon og subjektive inntrykk av pasienten


2.19 Oppsummering av funnene i ROK og DOK
2.19.1 Konklusjon på undersøkelsen av kroppsholdning (H)

2.19.2 Konklusjon på undersøkelsen av respirasjon (R)

2.19.3 Konklusjon for bevegelser og bevegelighet/funksjon (B)

2.19.4 Konklusjon på muskelundersøkelsen (M)

2.19.5 Konklusjon på undersøkelsen av autonome og endokrine reaksjoner (ANS)

2.19.6 Forsiktighet

2.19.7 Hovedkonklusjon på kroppsundersøkelsen (RES)

2.19.8 Utvidede ressurser (UR) som justering på kroppsressursen

2.19.9 Konklusjoner overført til ressurskontinuum

2.19.10 Punkter til pasientens journal


2.20 Kroppsbildet
2.20.1 En psykologisk dimensjon uttrykkes i kroppen

2.20.2 Kort om ti måleinstrumenter for kroppsbildet


2.21 Symbolet for kroppen

2.22 Hvorfor et strukturert spørreskjema?
2.22.1 Aspekter ved kroppsbildet. Begrunnelser

2.22.2 Spørreskjema: Aspekter ved kroppsbildet

2.22.3 Vanlige resultater: Aspekter ved kroppsbildet

2.22.4 Samtalen med pasienten om aspekter ved kroppsbildet


2.23 Det mentale bildet av indre organer
2.23.1 Bruk av kroppstegning i behandlingen

2.23.2 Terapeutens vurdering


2.24 Samlet vurdering av funnene fra kropp, kroppsbilde og intervju

2.25 Selvbildet og selvoppfatning



DEL III BEHANDLINGSTEORI
KAPITTEL 3 TEORI OG INNSIKT BETINGELSE FOR GOD BEHANDLING
3.1 Hvorfor behandle pasienter forskjellig?
3.1.1 Holdningsmønstrene i behandlingsprosessen

3.1.2 En sammenheng med emosjoner, angst og respirasjon?

3.1.3 En sammenheng mellom diafragmafunksjonen og somatisk sykdomsutvikling?

3.1.4 En sammenheng mellom kroppsbevegelser, stress og emosjoner?

3.1.5 Hva kan muskelspenninger bety?


3.2 Ressursorientert kroppsbehandling
3.2.1 Faktorer som er medbestemmende for behandlingen


3.3 Noen sentrale spørsmål

3.4 Mange metoder og teknikker

3.5 Terapeutiske prinsipper

3.6 Behandlingsintensiteten er viktig

3.7 Kroppsområder og type reaksjoner

3.8 Innsiktsbearbeiding

3.9 Overføring og motstand

3.10 Kroppsbehandling og katarsis

3.11 Terapeut og pasient - veileder og samarbeidspartner

3.12 Terapeuten selv

3.13 Terapeuten forbereder egen kropp før timen

3.14 Behovet for veiledning

3.15 Fysioterapeuter versus psykoterapeuter

3.16 To terapeuter for samme pasient

3.17 Hvordan kan behandling virke?
3.17.1 "Avspenningsskoler"/selvhjelp/selvbehandling

3.17.2 Harmonisering av muskelspenninger


3.18 Økning av muskelspenningsnivået
3.18.1 Hyperventilasjon

3.18.2 Bevisstgjøring av kroppen

3.18.3 Forsenkning

3.18.4 Opparbeiding av emosjon

3.18.5 Kombinasjon av metoder

3.18.6 Omstillingsfenomener

3.18.7 Katarsis og prosess


3.19 Kontakt med henvisende instans

3.20 Mentale lidelser: Terapi og antiterapi

3.21 Ulik bakgrunn for problemer - ulikt resultat

3.22 Behandlingsgrunnlaget er basert på tre forhold
3.22.1 Behandling på forskjellige intervensjonsnivåer

3.22.2 Inngripende behandling ved relativt ubelastede ressurser

3.22.3 Moderate kroppsressurser - mindre inngripende behandling

3.22.4 Belastede kroppsressurser - støttende behandling


3.23 Balanse- og styrkeøvelser, sving og svikt-øvelser

3.24 Fleksibilitet og stabilitet er avhengige faktorer

3.25 Samtalen
3.25.1 Terapeutens forutsetninger

3.25.2 Pasientens angst for terapeuten

3.25.3 Generelle prinsipper i fysioterapi

3.25.4 Støttende samtale

3.25.5 Kroppen som utgangspunkt for samtale

3.25.6 Den indre samtalen

3.25.7 Å åpne og lukke for samtale

3.25.8 Noen vanlige retningslinjer for samtale

3.25.9 Samtale på ulike nivåer

3.25.10 Individuelle samtaler og samtaler i grupper


3.26 Fysioterapi stimulerer hjerneaktiviteten

3.27 Viktige aspekter fra forskning har betydning i kroppsbehandlingen

3.28 Medikamenter



DEL IV METODER OG TEKNIKKER
KAPITTEL 4 BEHANDLING ER MÅTEN DU ANVENDER FORSTÅELSE, METODER OG TEKNIKKER PÅ
4.1 Metoder. Antatt tydelig virkning på kroppsforsvaret

4.2 Mental påvirkning og mental trening
4.2.1 Positiv tenkning

4.2.2 Reisen i kroppen

4.2.3 Å gå inn i smerten kan av og til virke fornyende


4.3 Meditasjon
4.3.1 Mantra-meditasjon

4.3.2 Zen-meditasjon


4.4 Endrede bevissthetstilstander
4.4.1 Hvordan endre bevissthetstilstander

4.4.2 Faktorer som kan fremme endring av bevissthetstilstand

4.4.3 Autogentrening


4.5 Orientering om Norsk psykomotorisk fysioterapi (NPMF)
4.5.1 Dosere ut fra funn, følelser og symptomer

4.5.2 Synliggjøring av kroppsavverger

4.5.3 Psykomotoriske prinsipper

4.5.4 Den psykomotoriske prøvebehandling

4.5.5 Generell versus lokal kroppsbehandling

4.5.6 Tidsaspektet i NPMF

4.5.7 Behandling av ytre kropp virker på indre kropp

4.5.8 Fundamentet avgjør helheten

4.5.9 Å stå på bena

4.5.10 Mobilitet og stabilitet

4.5.11 Gjesp er en viktig primitivreaksjon

4.5.12 Kroppsomstillingen lokkes frem

4.5.13 Nakkens toniske innflytelse på resten av kroppen

4.5.14 Kjeven og tungen er sentrale i omstillingsprosessen

4.5.15 Øyne, fingre og gjesp henger sammen

4.5.16 Kroppsomstilling og følelser

4.5.17 Samtalen i NPMF

4.5.18 Intuitiv informasjon ved åpen lytting

4.5.19 Hjelp til selvhjelp

4.5.20 Annen terapeutisk intervensjon

4.5.21 Psykologisk motstand i NPMF

4.5.22 Doseringen i NPMF


4.6 Generelt slapp muskulatur
4.6.1 Stabilitet og kontakt

4.6.2 Muskler med stabiliserende funksjon

4.6.3 Motorisk påvirkning


4.7 Psykodynamisk kroppsterapi (PDK)

4.8 Progressiv avspenning
4.8.1 Øvinger i liggende stilling

4.8.2 Avspenning i sittende stilling


4.9 Avspenning ved passive metoder
4.9.1 Avspenning ved passive bevegelser

4.9.2 Passive bevegelser av ekstremitetene

4.9.3 Passive bevegelser av truncus

4.9.4 Egenbevegelse og rytme i ryggliggende stilling

4.9.5 Passive bevegelser av cervicalcolumna og hodet

4.9.6 Traksjoner

4.9.7 Artikuleringer


4.10 Typiske kroppsbevissthetstreninger
4.10.1 Informasjon om spenningsregulering

4.10.2 Kinetic Awareness (KA)

4.10.3 Basal kroppskjennskap (BK)

4.10.4 Feldenkreis-metoden



METODER MED ANTATT MODERAT VIRKNING PÅ KROPPENS MUSKULÆRE FORSVAR
4.11 Mensendieckfysioterapi

4.12 Reads avspenningsteknikk, enkel metode
4.12.1 Første variant av Reads avspenningsteknikk: Instruksjon

4.12.2 Andre variant av Reads avspenningsteknikk


4.13 Avspenning via enkel hold-slipp

4.14 Alexanders metode for å endre holdning

4.15 Avspenning via respirasjonen
4.15.1 "Pustegrupper"

4.15.2 Indirekte respirasjonsøvelser

4.15.3 Eksempler: Indirekte respirasjonsøvelser


4.16 Respirasjonen i krysningen mellom kropp og følelser
4.16.1 Aktiviteter med vekt på rytme, respirasjon, spontanitet og kroppsopplevelse

4.16.2 Våre rytmer


4.17 Yoga
4.17.1 Hata-yoga

4.17.2 Yoga-prinsipper

4.17.3 Yoga-åndedrettet

4.17.4 Yoga-stillinger (asanas)


4.18 Hvilestillinger

4.19 Passive muskel- og kroppsryst
4.19.1 Ryst av armene

4.19.2 Ryst av bena

4.19.3 Ryst av kroppen

4.19.4 Ryst av enkeltmuskler

4.19.5 Aktive muskelryst


4.20 Metoder med utgangspunkt i kontraksjonen
4.20.1 Avspenning via aktiv muskelbruk

4.20.2 Utladningsteknikk

4.20.3 Submaksimale kontraksjoner

4.20.4 Kontrastmetoden


4.21 Aktiviteter relatert til motorisk utvikling
4.21.1 Stimulering på lave motoriske nivåer

4.21.2 Stimulering på høyere motoriske nivåer


4.22 Direkte respirasjonsøvelser

4.23 Tai chi chuan

4.24 Tai chi chuan og forskning

4.25 Sammensatte metoder og tilnærminger som kombinerer flere nivåer av kroppsforsvaret
4.25.1 Sanseintegrasjon ved ikke-paranoid schizofreni

4.25.2 Premiss for kroppsbehandling

4.25.3 Gruppebehandling i forbindelse med sanseintegrering

4.25.4 Elementer i sanseintegreringen


4.26 Rollespill. Imitasjon. Mime. Dramatisering

4.27 Rytmiske aktiviteter: Dans og bevegelse til musikk

4.28 Kognitiv tilnærming i fysioterapi
4.28.1 Kognitive prinsipper anvendes i fysioterapi

4.28.2 Kognitiv atferdsterapi ved smerter

4.28.3 Samarbeidspartnere ved smerteinstitusjoner


4.29 Påvirkning av kroppsbildet
4.29.1 Holdepunkter for utføring av kroppsstimulering

4.29.2 Overordnede terapeutiske prinsipper

4.29.3 Kroppsavgrensende grep

4.29.4 Skjelett- og leddstimulering

4.29.5 Persepsjonen av indre organer

4.29.6 Stimulere sansene for syn, hørsel, lukt og smak

4.29.7 Bemerkning


4.30 Veronica Sherbornes aktiviteter
4.30.1 Erfaringer med kroppsvekt

4.30.2 Totalitet og sentrum

4.30.3 Kontakttrening med kroppsdelene

4.30.4 Forflytning ved bevegelse

4.30.5 Utfoldelse i vann

4.30.6 Oppbyggingen av aktivitetene


4.31 Gestaltorienterte bevegelser og aktiviteter

4.32 Angstmestring

4.33 Bates' metode for oppøving av synet

4.34 Tilnærming som egner seg for selvregistrering/selvtrening
4.34.1 Lytte til kroppens egne signaler

4.34.2 Aktive metoder

4.34.3 Registrering av egne muskelspenninger

4.34.4 Spenn deg og kjenn etter hva som skjer

4.34.5 Bevisstgjøring av kroppsholdning


4.35 Kroppens basis er viktig for frie bevegelser
4.35.1 Gange - fra enkeltbevegelser til sammensatte

4.35.2 Skoene virker på kroppen

4.35.3 Kraftigere fysiske aktiviteter




DEL V KROPPSGRUPPE, KROPPSSPRÅK, KROPPSTRADISJON
KAPITTEL 5 STYRINGSMEKANISMER I KROPPSORIENTERTE GRUPPER
5.1 Deltakerkontrakten og gruppen
5.1.1 Gruppeatferd

5.1.2 Ressurser hos pasienten og nivået på gruppebehandlingen

5.1.3 Arbeidsmåten

5.1.4 Samtalen i fysioterapigrupper

5.1.5 Dybden i samtalen

5.1.6 Nivåene for samtale overført til fysioterapi

5.1.7 Terapeuten som leder av behandlingsgruppen

5.1.8 Kroppsorientert psykoterapigruppe av barn


5.2 Kroppsspråk
5.2.1 Kroppssignaler til oss selv

5.2.2 Kort om bevegelsesmåte, pust og stemme

5.2.3 Berøringen

5.2.4 Kroppsspråk, hensikter og strategier


5.3 Tradisjoner med innflytelse på fysioterapi ved emosjonelle lidelser
5.3.1 Arbeidet og menneskene rundt Reich i Norge


5.4 Psykomotorisk tradisjon ad modum Braatøy og Bi low-Hansen
5.4.1 Kombinasjon psykomotorikk og reichiansk tenkning




DEL VI ORDLISTE OG LITTERATUR
VOKABULAR OG FORKLARINGER
LITTERATUR OG KILDER

STIKKORD