Terje Tvedt: Verdenshistorie. Med fortiden som speil

Verdenshistorie

med fortiden som speil

«Eit funn for dei som vil følgja dei verkeleg lange linjene ... behageleg kort og ryddig. Ho kan lesast av alle med eit snev av historisk interesse.»

Bergens Tidende Terningkast 6

Forstår vi de lange linjene i verdenshistorien, forstår vi også mer av vår egen samtid. Bli med på Terje Tvedts 5000 år lange imponerende, historiske reise.

Les mer
Historie
Bestselger
Bøkene folk snakker om
Lærerik
Vår pris
393,-
Spar
56,-

Veil. pris: 449,-  (Innbundet) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 1 virkedag

Er du interessert i historiebøker ?
Bli med i fordelsklubben Vår historie.

Storkunde?
Vi gir kvantumsrabatt! Les mer

Vår pris: 393,-
Spar: 56,-

Veil. pris: 449,-  (Innbundet) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 1 virkedag

Er du interessert i historiebøker ?
Bli med i fordelsklubben Vår historie.

Storkunde?
Vi gir kvantumsrabatt! Les mer

Om boka

For å forstå nåtiden må vi forstå fortiden, sier professor Terje Tvedt. Hvordan er verden blitt slik den ser ut i dag? Tvedt tar for seg den enorme utviklingen siden de første sivilisasjonene oppstod i Midtøsten og Asia for ca. 5000 år siden. Hvorfor vokste de fram der langs elvebreddene i dagens Irak, Pakistan og Egypt, og hvorfor kollapset de og forsvant ut av historien?

Historisk sjef over alle sjefer
Hvordan hadde det seg at det svært siviliserte og avanserte Ming-dynastiet, «Det strålende dynastiet», i Kina var fornøyd med å herske innenfor egne grenser og ikke erobret nytt land?

Hvorfor feilet verdens største imperium, det islamsk-osmanske imperiet, ledet av sultanen med den imponerende tittelen «Osmanernes sultan, Allahs stedfortreder på jorden, herre over alle herrer i denne verden, eier av menneskets nakke, konge av troende og vantro, kongens konge, keiseren av øst og keiseren av vest, prins og herre for den mest lykkelige konstellasjon, seierherre, beskytteren av alle mennesker i hele verden og den allmektiges skygge, spredt over jorden»?

En øyeåpner av en bok
Verdenshistoriens linjer går ofte langs vannveiene, fra den første nedskrevne flommyten i Gilgamesj-eposet, som Tvedt søker å plassere i et langt økologisk og historisk perspektiv, til det første lille vannhjulet ved en bekk på landsbygda i England som ble opptakten til den industrielle revolusjonen. Europeisk kolonialisme, USAs dominans og enorme kulturelle innflytelse og Kinas framvekst står også sentralt i boka, som hele tiden viser hvordan fortiden speiler vår egen tid.

Terje Tvedts gode historieformidling er bevisstgjørende for alle med interesse for både historie og egen samtid. Tvedt våger å stille de virkelig store spørsmålene om hvorfor verden er blitt slik den er i dag, og gir overraskende og overbevisende svar.

LES OM

  • De første sivilisasjonene
  • Asias æra; da Kina og et muslimsk imperium dominerte
  • Vestens seier; et nytt blikk på revolusjonen som endret verden
  • Europeisk kolonialisme; den hvite manns byrde, rasisme og utvikling
  • Fra USAs århundre til Kinas dominans? Kamp mellom to giganter
  • Klimaendringer og sivilisasjoners undergang; klimahistorie, spådommer og «den store flommen»

Boka er illustrert med kart, har for- og etterord av forfatteren og personregister.

Fakta

Om forfatteren

TERJE TVEDT (f. 1951) er professor ved Universitetet i Bergen. Han har gitt ut flere bøker, blant annet Nilen. Historiens elv (2012), som er kåret til en av de fem beste bøkene i verden om Midtøsten, uansett sjanger. Tvedt har fått både Fritt Ords Pris, Forskningsrådets formidlingspris og Gullruten. Verdenshistorie baserer seg på den populære foredragsserien Tvedt holdt på Nasjonalbiblioteket høsten 2019.

Anmeldelser

«Eit funn for dei som vil følgja dei verkeleg lange linjene ... behageleg kort og ryddig. Ho kan lesast av alle med eit snev av historisk interesse.»

Bergens Tidende Terningkast 6

«... et imponerende, velskrevet og aktuelt bidrag til å forstå vannets plass i både historien og vår egen tids klimakrise.»

, Dagbladet Terningkast 5

«Det er en sann fryd å lese en så stor historie! Det er et befriende vingespenn i denne fortellingen.»

, Aftenposten