En hage er som et hus. Den har en ytre begrensning, et innhold og mennesker. De mangeartede fysisk registrerbare elementene i gamle hager med åpne og bortgjemte stier, trapper, dammer med fisk og ender, bekker og springvann - alle ofte kunstig anlagt - gir vesentlige bidrag til en hages historie. Det samme gjelder kunnskapen om hvem som har stått bak planlegging, oppbygging, vedlikehold og stell. I tillegg kommer forskjellige hus, som drivhus eller oransjerier, paviljonger og grotter, for de litt større anleggene. Felles for både små og store hager er likevel valg og bruk av beplantning, bruken av hagen som et oppholdsrom. Endringer i utforming og innhold finner sted over tid. Dette gjelder spesielt prydhagene. Fra reformasjonen og utover var det de europeiske kulturstrømningene med filosofiske over- og undertoner som dirigerte også hagenes utforming. I de senere år har en gjerne kalt det moter - disse har kanskje noe kortere levetid. Plantesortimentet var avhengig av trendene som varierte med hensyn til duft, farge og sjeldne varianter, og kanskje ispedd med noen eksotiske arter. For de rene nyttehagene finner vi i dag frukttrær, bærbusker, løk og kål, som for tusen år siden. Mens nye vekster er kommet til, er utformingen nesten den samme som før. Boken gir et innblikk i det høyst forskjelligartede arbeidet som gjøres med utgangspunkt i anlegg generelt. Litteratur og andre henvisninger vil kunne bistå leserne til videre fordypning.