«Feminin gange lar seg lese som et spark bak til dem som måtte mene at behov for kjønnsbekreftende behandling har opphav i psykisk sykdom. Ikke minst er boka et godt stykke litterært håndverk»

Joakim Tjøstheim, Dagbladet

«Den aller sterkeste scenen i Feminin gange utspiller seg da Liam og Tor endelig når frem til timen ved Rikshospitalet ... Det er grelt, skremmende og uverdig: Legens spørsmål er absurde, inntil det latterlige ... Denne scenen er verdt boken alene ... Ikke minst er romanen egnet til diskusjon og refleksjon. Kanskje særlig blant helsepersonell. Er det lov å håpe på en anmeldelse i Tidsskrift for Den norske legeforening?»

Gabriel Michael Vosgraff Moro, VG

«I Feminin gange gjør det størst inntrykk å lese om smertene en ung transperson aksepterer for å ligne på den han vil være ... Nettopp innenfor romanens form får Molly Øxnevad løftet det fysiske ubehaget til et nivå der det betyr lite eller ingenting hva leseren ellers måtte mene i transdebatten»

Ingunn Økland, Aftenposten

«Molly Øxnevad har lyktes i å styre unna retorikk, emosjonelle utblåsninger, selvmedlidenhet, enhet og rettferdig harme, kort sagt, alt det som ofte står i veien for en fruktbar samtale om et tema, som for de berørte er veldig sårbart og for utenforstående, ofte uforståelig. Feminin gange gjør det forståelig»

Fartein Horgar, Adresseavisen