Historietekster er i motsetning til fiksjon eller essayistikk resultat av møter med virkelighetsmateriale. Slike tekster blir til i en stadig utveksling mellom forskning og skrivning, tenkning og forming. I forskefasen er teorier, oppfatninger og synspunkter ressurser som settes på materialet som undersøkes. I skrivefasen er blant annet narrative grep ressurser.
Men siden ressursene er generaliserende og skjematiske, mens materialet er konkret, skjer det noe underveis i disse tekstene. Tenkning og narrativitet aktiverer en erfaring av utilstrekkelighet i forhold til materialet, og denne erfaringen er med inn i skrivningen og er selv drivende i den. På denne måten kan leseren få øye på et drama som fremdeles foregår i teksten, lenge etter at den er ferdig skrevet.
Gjennom å lese og reflektere over en rekke historieverk, blant annet av Thukydid, Ludvig Holberg, P.A. Munch, Ernst Sars og Sverre Bagge, utformes i Å lese historie en ny forståelse av hva historietekster er.
Boken kan leses av alle som er interessert i historieskrivning og sakprosa.