– BOKEN «1968» «1968» gir oss innsikt og fyller kunnskapshull hos de fleste av oss, yngre og eldre. Sett i lys av at de færreste på den tiden hadde TV, knapt nok en egen avis, og Internett ikke var oppfunnet ennå, er dette en interessant og leseverdig bok, fra en tid da vår kunnskap og forståelse for hva som skjedde rundt om i verden var begrenset, særlig om ungdomsopprøret, og hvorfor det skjedde. Bare noen få prosent av ungdomskullene i Norge tok artium (videregående opplæring). De færreste var studenter, som var den gruppen som frontet opprørene i 1968. De fleste yngre hadde mer enn nok med å takle dagliglivets krav; barnefamiliene av å oppfostre barn, skaffe mat på bordet, leve på én lav lønning, i en tid der hvor barnehager omtrent ikke fantes. Sånt sett var de færreste ungdommer «68-ere». Ungdomsopprøret mot autoritære og udemokratiske systemer, undervisningsinstitusjoner, og foreldregenerasjonen på den tid, satte imidlertid i gang en prosess som har påvirket ettertiden mot åpnere og mer demokratiske samfunn. Ungdomsopprøret som startet i 1968, bredte seg til land etter land. I Norge opplevde vi et opprør som gikk relativt rolig for seg, men utenfor Norges grenser betalte mange en høy pris; noen mistet livet, mange ble skadet – ikke minst i autoritære samfunn der politi slo hardt ned på dem som protesterte og demonstrerte. I Norge betød «1968» at også synet på kvinner endret seg, som eksempelvis fra at gifte kvinner ikke fikk studielån, til endring slik at kvinner fikk råd til å studere. De strømmet etter hvert til studiestedene, og 1968 er året som førte til Kvinneåret 1975, og mot mer likestilte samfunn. Boken «1968» gir innsikt, kunnskap forståelse for fremskritt og goder vi i dag nyter godt, ut fra det man vet om tidligere generasjoners innsats og kamper, slik som ungsomsopprørerne i 1968 er eksempel på. Det er derfor både nyttig og viktig, også for generasjonene etter 1968-erne, å vite hvilke saker tidligere generasjoner har kjempet for, for å få endret samfunn til en bedre verden for de oppvoksende slekter. Boken anbefales for alle som er interessert i vår nære historie, og de fremskritt og goder som er oppnådd takket være tidligere generasjoner. Dette er en solid og interessant bok. Ros til de to forfatterne Eva Bratholm og Joar Hoel Larsen som tar oss med på en omfattende reise og gjennomgang av det som skjedde i 1968, og både før og etter 1968. Boken anbefales. Løp og kjøp.
1968
«Boken 1968: året da kjærligheten blomstret og verden står i brann viser at det sjelden er nytteløst å kjempe for det man tror på ... Hoel og Bratholm evner å forklare kompliserte begivenheter på en lettfattelig og underholdende måte til en leser som ikke er så kjent med historien.»
Margrete Løbben Hanssen, Minerva
Kundevurdering:
BOKEN «1968» «1968» gir oss innsikt og fyller kunnskapshull hos de fleste av oss, yngre og eldre. Sett i lys av at de færreste på den tiden hadde TV, knapt nok en egen avis, og Internett ikke var oppfunnet ennå, er dette en interessant og leseverdig bok, fra en tid da vår kunnskap og forståelse for hva som skjedde rundt om i verden var begrenset, særlig om ungdomsopprøret, og hvorfor det skjedde. Bare noen få prosent av ungdomskullene i Norge tok artium (videregående opplæring). De færreste var studenter, som var den gruppen som frontet opprørene i 1968. De fleste yngre hadde mer enn nok med å takle dagliglivets krav; barnefamiliene av å oppfostre barn, skaffe mat på bordet, leve på én lav lønning, i en tid der hvor barnehager omtrent ikke fantes. Sånt sett var de færreste ungdommer «68-ere». Ungdomsopprøret mot autoritære og udemokratiske systemer, undervisningsinstitusjoner, og foreldregenerasjonen på den tid, satte imidlertid i gang en prosess som har påvirket ettertiden mot åpnere og mer demokratiske samfunn. Ungdomsopprøret som startet i 1968, bredte seg til land etter land. I Norge opplevde vi et opprør som gikk relativt rolig for seg, men utenfor Norges grenser betalte mange en høy pris; noen mistet livet, mange ble skadet – ikke minst i autoritære samfunn der politi slo hardt ned på dem som protesterte og demonstrerte. I Norge betød «1968» at også synet på kvinner endret seg, som eksempelvis fra at gifte kvinner ikke fikk studielån, til endring slik at kvinner fikk råd til å studere. De strømmet etter hvert til studiestedene, og 1968 er året som førte til Kvinneåret 1975, og mot mer likestilte samfunn. Boken «1968» gir innsikt, kunnskap forståelse for fremskritt og goder vi i dag nyter godt, ut fra det man vet om tidligere generasjoners innsats og kamper, slik som ungsomsopprørerne i 1968 er eksempel på. Det er derfor både nyttig og viktig, også for generasjonene etter 1968-erne, å vite hvilke saker tidligere generasjoner har kjempet for, for å få endret samfunn til en bedre verden for de oppvoksende slekter. Boken anbefales for alle som er interessert i vår nære historie, og de fremskritt og goder som er oppnådd takket være tidligere generasjoner. Dette er en solid og interessant bok. Ros til de to forfatterne Eva Bratholm og Joar Hoel Larsen som tar oss med på en omfattende reise og gjennomgang av det som skjedde i 1968, og både før og etter 1968. Boken anbefales. Løp og kjøp.Ingrid Yrvin
Detaljer
- Forlag
- Font
- Språk
- Bokmål
- ISBN
- 9788202761769
- Utgave
- 1. utg.
- Utgivelsesår
- 2022
- Originaltittel
- 1968
Lytt til utdrag
Les utdrag
Utdraget er hentet fra e-bok-utgaven. Åpne utdrag herAnmeldelser
«Boken 1968: året da kjærligheten blomstret og verden står i brann viser at det sjelden er nytteløst å kjempe for det man tror på ... Hoel og Bratholm evner å forklare kompliserte begivenheter på en lettfattelig og underholdende måte til en leser som ikke er så kjent med historien.»
Margrete Løbben Hanssen, Minerva
«To svært erfarne utenrikskorrespondenter øser av sine kunnskaper ... Boka vil nok også være svært nyttig for yngre mennesker som ønsker grundig informasjon om de siste femti årene av vår historie.»
Emil Otto Syvertsen, Fædrelandsvennen
«De som har levd ei stund har en spesiell fornemmelse av og om 1968. Her får vi ypperlig hjelp til å finne ut hva som stemmer og hva som bare er innbilning ... for min del er det mange aha-opplevelser underveis som gjør at mange brikker faller på plass. Jo da, 1968 har betydd mye for mange og Eva Bratholm og Joar Hoel Larsen har gjort en fin jobb med å bekrefte det gjennom vel 300 sider.»
Tor Hammerø, Nettavisen