Fortida er ikke hva den en gang var

en innføring i historiefaget

Denne boka er en moderne, lett tilgjengelig, praktisk og vidtfavnende innføring i historiefaget. Den dekker forskningsmetode, faghistorie og didaktikk. Boka forklarer hva historie er, hvordan faget har vokst fram, hvilke spørsmål historikerne arbeider med i dag og hva som særkjenner deres faglige tilnærming. Les mer
Vår pris
499,-

(Paperback) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 1 virkedag

Er du interessert i historiebøker ?
Bli med i fordelsklubben Vår historie og få fordelspris kr 424,-

Vår pris: 499,-

(Paperback) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 1 virkedag

Er du interessert i historiebøker ?
Bli med i fordelsklubben Vår historie og få fordelspris kr 424,-

Om boka

Denne boka er en moderne, lett tilgjengelig, praktisk og vidtfavnende innføring i historiefaget. Den dekker forskningsmetode, faghistorie og didaktikk. Boka forklarer hva historie er, hvordan faget har vokst fram, hvilke spørsmål historikerne arbeider med i dag og hva som særkjenner deres faglige tilnærming. Vi lærer hvordan historisk forskning foregår, hva metode er og hvilke teknikker som står til rådighet. Dessuten spørres det: Hvorfor historie, hvordan brukes faget i samfunnet?
Vårt bilde av fortida faller ikke uten videre sammen med hvordan fortida "egentlig" var. Derfor må vi tenke gjennom hvordan vi best kan gripe den. Vi må vite hvordan vi skal forske. Denne boka er en moderne, lett tilgjengelig, praktisk og vidtfavnende innføring i historiefaget. Den dekker forskningsmetode, faghistorie og didaktikk. Boka forklarer hva historie er, hvordan faget har vokst fram, hvilke spørsmål historikere arbeider med i dag og hva som særkjenner deres faglige tilnærming. Vi lærer hvordan historisk forskning foregår, hva metode er og hvilke teknikker som står til rådighet.
Boka brukes i grunnfagsundervisning i historie ved de fleste lærestedene i Norge, og anvendes også i andre fag.
Har sak- og personregister.

Knut Kjeldstadli er professor i moderne historie ved Universitetet i Oslo og professor II ved Universitetet i Bergen.

Fakta

Innholdsfortegnelse



DEL I PRODUKTET
Kapittel 1 Fortida i nåtida
Glede og erkjennelse

Innsikten i forandring

Det menneskelige mangfoldet

Å forstå nåtida

Lære av historien?

Identitet

Identitetens bakside - legitimeringen

Kritikk og frigjøring


Kapittel 2 Hva er historie
Lenge leve kjøteren!

Handling og samfunn, aktører og strukturer

Historie som fortid, forskning og fortelling

Forskning er å reise problemer

Formelle krav til problemstillinger

Metode innebærer å velge

Litteratur


Kapittel 3 Historiografi 1: Fra myte til vitenskap
Myter

Historieoppfatninger

Krøniker

Opplysningstida

Historie som vitenskap - historismen

Historievitenskapen i nyere tid

Litteratur


Kapittel 4 Historiografi 2: Norsk historieskriving
Den norske historiske skole

Evolusjonismen

Marxistene

De pragmatiske materialistene

Etterkrigsempiristene

Mangfold i 1970- og 80åra

Kunnskapsvekst eller skiftende tenkemåter?

Ytre og indre påvirkninger på vitenskapen

Litteratur


Kapittel 5 Fagets anatomi 1: Politikk og økonomi, samfunn og kultur
Politisk historie

Økonomi, teknologi og arbeidsliv

Sosialhistorie

Kultur, ideer og mentaliteter

Litteratur


Kapittel 6 Fagets anatomi 2: Det lokale og det globale.Bindestrekene og det totale
Lokalhistorie

Globalhistorie

Kvinnehistorie

Historie utenom historiefaget

Bindestrekene - og drømmen om helheten

Litteratur


Kapittel 7 Historikernes særart i forhold til samfunnsviterne
Forholdet til tida

Det individuelle og det generelle

Forklaringer

Nytten av en historisk betraktningsvinkel

Litteratur



DEL II PRODUKSJONEN
Kapittel 8 Hva gjør vi når vi forsker?
Positivisme - hypotetisk-deduktiv metode

Hensikter og hermeneutikk

Et tredje standpunkt?

Forskningsopplegget - i dybden eller i bredden?

Litteratur


Kapittel 9 Trenger vi teorier?
Empirisme og teori

Det forhåndsgitte

Den uendelige datamengden

Det enkelte må gripes i allmennbegreper

Sammenhengene ligger ikke i kildene

Forhåndsteorier = forhåndssvar?

Er teorier bur eller nøkler?

Argumentasjon og usikkerhet

Litteratur


Kapittel 10 Modeller og idealtyper
Hva er en modell?

Formelle modeller

Forklaringsmodeller

Idealtyper

Hva bruker vi modeller til?

"Modellenes tyranni"?

Litteratur


Kapittel 11 Finnekunst og tekst.Noen kilder til norsk historie
En oversikt

Arkivverket - vår kollektive hukommelse

Kilder til eldre norsk historie

Kilder til nyere norsk samfunnshistorie

Kilder til nyere politisk historie

Skjønnlitteratur som historisk kilde

Håndbøker og bibliografier

Litteratur


Kapittel 12 Kildegransking
Å bruke som levning

Å bruke som beretning

Bestemmelse av kilder etter opphav og funksjon

Fortellerens forhold til det fortalte

Bestemmelse av innholdet i kilden

Bestemmelse av kildens brukbarhet

Tommelfingerregler, men ingen fasit

Litteratur


Kapittel 13 Å tolke tekster - kvalitative teknikker
Idehistorie

Tekst, opphavsperson og kontekst

Innhold i teksten

Formen i teksten

Litteratur


Kapittel 14 Tegn og tale - nytt materiale tatt i bruk
Muntlige kilder

Minner og tradisjon

Ni argumenter for muntlige kilder

Kildekritikk

Tradisjon

Hvorfor bruke bilder som kilde?

Ulike måter å betrakte bilder på

Hvordan analysere bilder?

Litteratur


Kapittel 15 Å rekonstruere fortida
1 Å etablere enkelte fakta...
Når kildene motsier hverandre eller er spredte

Når kildene mangler

Feilslutninger


2 Å finne mønstre i fortida
Klassifisering

Språkbruk

Dateringer

Mønstre, brudd og kontinuitet

Periodiseringer


3 Å vise strukturelle sammenhenger
Synteser

Litteratur



Kapittel 16 Tall - om kvantitative teknikker
Hva kan en oppnå ved å kvantifisere?

Opptelling og statistikk

Historisk demografi - en statistisk disiplin

EDB - en ny produktivkraft i historieforskningen

Pålitelighet, gyldighet og sammenliknbarhet

Når er noe representativt?

Det er tull å telle det som ikke telles kan

Litteratur


Kapittel 17 Forklaringer
Årsaksforklaringer

Motivforklaringer

Funksjonsforklaringer

Forklaringer etter grad av kompleksitet - de enstrengete

Sammensatt, men ubestemt forklaring

En helhetlig og bestemt forklaring

Litteratur


Kapittel 18 Å prøve forklaringer, å sammenlikne
Samsvar med virkeligheten

Sammenheng med vår totale kunnskap

Sammenlikning som metode - flere formål

Å prøve forklaringer

Sammenlikningens logikk

Motforestillinger?

Litteratur



DEL III PRODUKTET 1 BRUK
Kapittel 19 Historie i skolen
Å utvikle holdninger - den "klassiske" undervisningsteorien

Å formidle kunnskaper - den "objektivistiske" undervisningsteorien

Å lære seg ferdigheter - den metodiske undervisningsteorien

Forutsetninger og interesse hos barn for å lære historie

Historiefagets stilling i skolen i dag

Hva bør vi lære på skolen?

Litteratur


Kapittel 20 Formidling, framstilling, form
Formidlingens motsigelser

Audiovisuell formidling - video, fjernsyn og film

Skjønnlitteratur og dokumentarisme

Formen preger innholdet

Krønike, analyse og syntese

Å fortelle historie - narrasjonen

Litteratur


Kapittel 21 Et ståsted mellom det absolutte og det relative?
Relasjonisme, ikke relativisme

Hva mener vi med objektivitet?

Kan en historisk framstilling være objektiv?

Emnevalg og kildevalg og objektivitet

Metode og objektivitet

Teorier, kategorier og objektivitet

Vurderinger

Framstilling, språk og objektivitet

I hvilken forstand bør historien være objektiv?


Litteratur

Sakregister

Personregister