Historie, forståelse og fortolkning

innføring i de historisk-filosofiske fags fremvekst og arbeidsmåter

; Rolf Theil Endresen (Innledning) ; Irene Iversen (Innledning) ; Ragnhild Evang Reinton (Innledning)

Hva er historisk-filosofiske fag? Hva har fag som historie, litteraturvitenskap og filosofi felles? Hvordan oppsto fagene, hvilke spørsmål søkes besvart og hvilke metoder benyttes? Dette er de sentrale spørsmålene som søkes å besvares i boka Historie, forståelse og fortolkning. Les mer
Vår pris
679,-

(Paperback) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 1 virkedag

Paperback
Legg i

Er du interessert i historiebøker ?
Bli med i fordelsklubben Vår historie og få fordelspris kr 577,-

Paperback
Legg i
Vår pris: 679,-

(Paperback) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 1 virkedag

Er du interessert i historiebøker ?
Bli med i fordelsklubben Vår historie og få fordelspris kr 577,-

Om boka

Hva er historisk-filosofiske fag? Hva har fag som historie, litteraturvitenskap og filosofi felles? Hvordan oppsto fagene, hvilke spørsmål søkes besvart og hvilke metoder benyttes? Dette er de sentrale spørsmålene som søkes å besvares i boka Historie, forståelse og fortolkning. Forfatteren gir en innføring i de historisk-filosofiske fagenes grunnlag, oppkomst og utvikling fra renessansehumanismen og den kildekritiske metode som da ble utviklet og frem til dagens postmodernistiske debatter. Sentrale skikkelser for fagenes utvikling presenteres, og historisk viktige vitenskapsdebatter behandles. Boka er illustrert og dekker pensum til humanioravarianten til examen facultatum .

Fakta

Innholdsfortegnelse




Forord

Innledning
To betydninger av historisme - den vide og den snevre

Ulike betegnelser på fagene ved Det historisk-filosofiske fakultet



DEL I. FAGHISTORIE
KAPITTEL 1. Paideia og retorikk i antikkens Hellas
Samfunn med og uten skrift

Paideia

Retorikk - kunsten å ha rett i mye og få rett i det meste

Platon og retorikken

Isokrates

Aristoteles

Retorikken i romertiden

Avslutning


KAPITTEL 2. Renessansehumanismen
Humanismen oppstår i Italia

Lorenzo Valla - en fremstående humanist

Humanistenes politiske filosofi

Humanismen sprer seg til Nord-Europa


KAPITTEL 3. Videreutviklingen av historismen
Giambattista Vico og hans nye vitenskap

Johann Gottfried Herder - den tyske romantikks bidrag til historieforskningen

Rankes form for historieskrivning - oppståelsen av historismen i snever betydning


KAPITTEL 4. Debatten om de ulike typer vitenskaper
Åndsvitenskap og naturvitenskap - hva kreves for at noe skal kalles en vitenskap?

Positivismen i åndsvitenskapene

Droysen - skillet mellom å forklare og å forstå

Positivismestriden - debatten om åndsvitenskap og naturvitenskap fra 1960-årene til i dag


KAPITTEL 5. Glimt fra debatten om egenarten ved historiske fag
Hvilke forklaringstyper brukes i historievitenskapen?

Historie som fortelling - eller: hvor lenge varte tredveårskrigen?

Metodologisk individualisme - forholdet mellom enkeltaktører og strukturer i norsk historieforskning


KAPITTEL 6. Grunntrekk i universitetenes historie
Middelalderens universiteter :

Noen nasjonale utviklingslinjer

Universitet og samfunn - noen punkter til oppsummering


KAPITTEL 7. Ei samtale om språk
Ferdinand de Saussure

Diakroni

Synkroni

Langue og parole

Teiknet

Omgrep og lydførestelling

Det vilkårlege teiknet

Psykologiske aspekt

Språk og tanke

Louis Hjelmslev

Roman jakobson

Toakseteorien

Toakseteorien: eit døme

Kontrast og opposisjon

Binaritet

Toakseteorien utanfor lingvistikken



DEL II. FORTOLKNING, KOMMUNIKASJON OG TRADISJONSFORMIDLING
KAPITTEL 8. Hermeneutikkens tidlige historie
Hermeneutikk og historisme - to ulike tradisjoner

Fortolkningslæren i antikken

Hermeneutikk fra reformasjonen til romantikken

Romantikkens hermeneutikk - Schleiermacher

Hermeneutikkens betydning for historismen


KAPITTEL 9. Gadamers oppfatning av hermeneutikk
Debatten om hermeneutikk er en metode

Forutsetningene for forståelse - våre fordommers betydning

Forståelse og historie

Forståelsens horisont

Virkningshistorie, tradisjon og autoritet

Forståelse som et forhold mellom spørsmål og svar

Spørsmål til Gadamer


KAPITTEL 10. Debattene om hermeneutikk
Del A. Debatten mellom Habermas og Gadamer

Gadamer og Habermas 1: språk og vitenskap

Gadamer og Habermas Il: Kan vi ha innsikt i vår

egen forståelseshorisont?

Del B. Paul Ricoeurs hermeneutikk


KAPITTEL 11. Kulturbegrepet - kulturrelativitet og kulturpluralisme
Kulturbegrepets mangfoldige liv og historie

Edward Said og orientalismen

Carole Pateman og kritikken av den moderne paternalismen



DEL III. ESTETIKKENS HISTORIE
Innledning

KAPITTEL 12. Platon - kunst og sannhet
Skjønnheten - driften mot ideenes verden

Kunstnerne drives ut av idealstaten


KAPITTEL 13. Aristoteles' poetikk - tragedien har en plass i bystaten
Aristoteles triumf - boken om tragedien

Arven fra Platon og Aristoteles


KAPITTEL 14. Kan smak diskuteres?
De nye rammer for diskusjonen av kunst

Filosofien får smak for kunsten - Kants estetikk


KAPITTEL 15. Charles Baudelaire og den litterære modernismen
En ny kunstnertype

Kunstens autonomi

Hjemløshet

Erfaringens krise

"Det ubevidste Sjæleliv"

Det splittede jeg

Det skjønne

Det nye

Eksperiment og nyskaping

Mellom håp og fortvilelse

Etter Baudelaire


KAPITTEL 16. Kjønn og estetikk
Kvinnen som Den andre

Feminismen som forskningsfelt

"Tenk om leseren var en kvinne"

Seksualpolitikk og kanonkritikk

Kvinnelitteratur som subkultur

Kvinnelitteraturforskning

Feministisk kritikk eller gynokritikk?

En målrettet vei fra underordning til frigjøring?

Kunstinstitusjonens paradokser

Modernismen og kjønnskrigen

Den "subversive" poetiske teksten

Tapet av morskroppen

Utfordringer


KAPITTEL 17. Kunst og moral
Den historiske utviklingen av forholdet mellom moral og kunst

Max Weber - vitenskap og verdier

jürgen Habermas - kan ulike verdier forenes?


Litteratur

Saksregister

Navnregister