– Betty Mahmoody fikk mye oppmerksomhet etter hennes historie om hvordan hun og hennes datter ble "kidnappet" med til Iran av hennes tidligere så noble ektemann Moody. Til tross for at denne historien er skrekkeksempelet mange bruker når de skal hindre andre i å begå samme feil, er det viktig å være noe objektiv når man leser den. Boka er beskyldt for å drive amerikansk propaganda, men først og fremst er det en historie skrevet av en heltemodig kvinne som virkelig ofrer alt for sin datter. Forfatterinnen skal ha ros for at hun forsøker å dempe sentimentaliteten, men hun kunne holdt seg for god til å nevne de typiske bildene man har av dagens Iran: en uhygienisk slum med fanatiske monstre som bare ønsker å utslette hele den vestlige verden. Dersom man er villig til å overse hennes arroganse, er dette en utrolig historie om heltemot og kjærlighet mellom mor og barn og jeg anbefaler den på det varmeste å lese den. Den er flere faktorer som gjør dette til bra lektyre, blant annet de rike beskrivelsene, bare unngå å sluke alt. Men for all del; heder og ære til en stolt mor som slapp unna med skrekken.

– Denne boka var en skremmende "wake up call" for vestverden da den kom, og fikk stor oppmerksomhet i flere land. Forfatteren skildrer på en gripende måte hvordan hennes ektemann forandrer seg fra å være en kjærlig far og ektemann som lever et vanlig vestlig familieliv i USA, til en religøs og hensynsløs fanatiker i sitt hjemland. Sammen med sin datter, tvinges hun til slutt å flykte fra det fengsel som et liv i mannens land og kultur innebærer. Flukten blir både farefull og vanskelig, men friheten som venter på andre siden, er verdt å satse alt på å komme tilbake til.