– Alle tre bøkene i denne triologien er spennende og gode bøker med fine sildringer av naturen og livet rundt år 1800.

– Dette er den andre boka i trilogien om slekten på Bjørndal gård. Unge Dag og offisersdatteren Adelheid har endelig funnet fram til hverandre, men på samme måte som de aldri klarte å snakke skikkelig sammen før forlovelsen, blir de aldri helt fortrolige etter bryllupet heller. I stedet er det Gammel-Dag som blir hennes samtalepartner i de lange kveldsstundene, mens ektemannen steller med våpnene sine for seg selv. Kløften mellom det unge paret blir ekstra vond når tragedien slår ned, og Dag forsøker å få innsikt på sin egen måte. Han ender opp på Dauingfjell, fjellet som det sies at ingen kommer levende ned fra. Herfra kan han se inn i døden, men veien tilbake til livet står desto mer uklar for ham. Hendelsen blir et vendepunkt; ikke bare ser Dag at han fortsatt har noe å leve for, men Adelheid får også vist nye sider av seg selv. Skildringene av livet og menneskene er gode, og fortelleren gir leseren innsikt i og forståelse for disse personene.

– I andre bok om bjørndalsfolket har Dag blitt en gammel mann. Han har lykkes i å gifte bort sønnen sin - eller kanskje heller gifte til seg Adelheid. Ekteskapet mellom henne og unge Dag er vanskelig å forstå seg på. Hun finner sin plass i samværet og de dype samtalene med Gammel-Dag, og unge Dag er på mange måter en fremmed på farens gård og i sin egen familie - og fremfor alt fremmed overfor Adelheid. Da tragedien rammer hardt rømmer han som vanlig til skogs, men denne gangen lenger enn før - helt til Dauingfjell, der ingen vender levende tilbake fra. Opplevelsene blir et vendepunkt både for ham og hustruen. Gjennom forfatterens skildringer får vi del i tankene til liten og stor i bjørndalsgrenda - og utenom. Måten fortellerstemmen vandrer fra den ene til den andre av romanskikkelsene er med på å tegne 17-1800-tallssamfunnet og bygda levende for oss.

– Her blir vi tatt med inn i ekteskapet til Unge Dag og Adelheid. De er reserverte ovenfor hverandre, men ikke desto mindre elsker de hverandre høyt. Da begge de små sønnene deres dør på grunn av sykdom, overmanner sorgen dem begge, og tausheten dominerer på Bjørndal. Sinnsstemningen her blir veldig godt beskrevet, slik at handlingen ikke fortoner seg som kjedelig. Dag beslutter å bestige Dauingefjell, et fjell som har tatt livet av de som har forsøkt før han. På denne dødsturen, som man kan kalle det, får han besøk av sin far, gammel Dag. Han har den siste tiden snakket med Adelheid om hennes ekteskapelige følelser ovenfor sønnen, og forstår at de må få litt rettledning. På sitt klumsete kommunikasjonsvis får han sønnen til å forstå at Adelheid trenger han, og Unge Dag tar en avgjørelse der oppe på fjellet. En roman med rikt språk og gode skildringer, samt noen metaforer på livet. Veldig trivelig!

– Denne boka forteller hovedsaklig om ekteskapet til Adelheid og Dag. De er fortsatt litt sjenerte overfor hverandre, men kommer hverandre nærmere da den første sønnen blir født. Noen år senere skjer det tragiske: de mister begge sønnene sine. Da legger Dag ut på en skogstur hvor han beslutter å oppsøke Dauingfjell - fjellet som ingen noen gang har steget opp på og overlevd. Det er først når han er på toppen at han innser at han egentlig vil fortsette å leve.
Denne boka er skikkelig trist. Vi ser hvordan to mennesker som egentlig er glade i hverandre, kan miste det de har fordi begge er så oppslukt av en stor sorg. Den er ikke optimistisk, men den er fint skrevet.