U
– Felemakeren
Felemakaren
roman
«Edvard Hoem har nærmest overgått seg selv med Felemakaren. Jeg nøler ikke med å kalle dette et mesterverk.»
Nettavisen
I romanen "Felemakaren" tar Edvard Hoem utgangspunkt i eit dystert familieminne som også er omtalt i romanen "Heimlandet barndom" (1985): Ei ung tenestejente som skal ha barn med Pe, bror til Lars Olsen, som er hovudperson i romanen, blir borte ein kveld, og bygda går manngard i ei veke utan å finne henne. Les mer
I romanen "Felemakaren" tar Edvard Hoem utgangspunkt i eit dystert familieminne som også er omtalt i romanen "Heimlandet barndom" (1985): Ei ung tenestejente som skal ha barn med Pe, bror til Lars Olsen, som er hovudperson i romanen, blir borte ein kveld, og bygda går manngard i ei veke utan å finne henne. Pe blir mistenkt for drapet, og så frifunnen av retten, men ikkje av folkesnakket og ikkje av Lars. Brørne snakkar ikkje til kvarandre på meir enn femti år.
Lars drøymer om å bli skipper på eiga skute, men krigen og samfunnstilstanden stenger alle utvegar for han. Han blir utskriven til å vera med i slaget på Københavns Red i 1801, og sidan er han krigsfange på eit britisk fangeskip i fem år. Under dette miserable opphaldet møter han ein franskmann som lærer han å bygge fiolinar. Dermed snur alt. Da han endeleg kjem heim igjen, slår han seg ned som felemakar i Kristiansund, der han lever eit lykkeleg liv i 25 år, med kona Gunnhild og sju døtrer.
"Felemakaren" er romanen om korleis alt blir annleis enn tenkt, om ulykke og broderstrid, men der livet likevel til slutt framstår som ei ufortent gåve.
Felemakar Lars Olsen Hoem var født i Romsdal i 1782. Han var grandonkel til Serianna, som vart gift med Knut Hansen Nesje, slåttekaren i Hoems slektskrønike.
Lars drøymer om å bli skipper på eiga skute, men krigen og samfunnstilstanden stenger alle utvegar for han. Han blir utskriven til å vera med i slaget på Københavns Red i 1801, og sidan er han krigsfange på eit britisk fangeskip i fem år. Under dette miserable opphaldet møter han ein franskmann som lærer han å bygge fiolinar. Dermed snur alt. Da han endeleg kjem heim igjen, slår han seg ned som felemakar i Kristiansund, der han lever eit lykkeleg liv i 25 år, med kona Gunnhild og sju døtrer.
"Felemakaren" er romanen om korleis alt blir annleis enn tenkt, om ulykke og broderstrid, men der livet likevel til slutt framstår som ei ufortent gåve.
Felemakar Lars Olsen Hoem var født i Romsdal i 1782. Han var grandonkel til Serianna, som vart gift med Knut Hansen Nesje, slåttekaren i Hoems slektskrønike.
Medlemsvurdering:
Boka er veldig godt skrevet, og jeg er spesielt imponert over hvordan han lar fiksjon og historie flyte sammen helt naturlig. På en og samme side kan det står replikker og tanker som hovedpersonen har - for så å gå over til historiske fakta noen linjer lenger ned, og uten at dette oppleves rart for leseren. Mesterlig!Berit Aarvold
Detaljer
- Forlag
- Lydbokforlaget
- Språk
- Norsk Nynorsk
- ISBN
- 9788242182432
- Utgave
- 1. utg.
- Utgivelsesår
- 2020
- Serie
-
Familien fra Rekneslia 5
Lytt til utdrag
Les utdrag
Utdraget er hentet fra e-bok-utgaven. Åpne utdrag herAnmeldelser
«Edvard Hoem har nærmest overgått seg selv med Felemakaren. Jeg nøler ikke med å kalle dette et mesterverk.»
Jan Ø. Helgesen, Nettavisen
«'Felemakaren' er rett og slett et godt sted å være. Edvard Hoem viser nok en gang at historier om fortiden kan lære oss mye om hvem vi er og hvor vi kommer fra. Hadde denne romanen vært en konsert, ville nok mange ha svart med stående applaus. »
Gabriel Michael Vosgraff Moro, VG
«Edvard Hoem har skrudd i stemmeskruane sine til nok ei finstemd forteljing om folk i eiga slekt (...) Med ein språkleg rausheit og driv i forteljinga som vekslar mellom krigens redselsrop og dei såre tonane frå instrumenta slik dei etterkvart veks fram mellom hendene på felemakaren.»
Øystein Hauge, Romsdals Budstikke
«Edvard Hoem kan dette, kan skrive hele liv fram av et historisk dunkel (..) . Han legger sine farger, lyder, lukter, stemmer og tankesett til en fortelling som aldri gir seg ut for å være sann i ordets enkleste forstand, men som etterstreber denne nærheten til et mulig liv … Jeg kan knapt få fullrost denne romanen om en felemaker i en fjern tid.»
Leif Ekle, nrk.no
«Forholda i Norge for to hundre år sidan likna ikkje mykje på velstandssamfunnet vi lever i no. Eg trur at kanskje nettopp derfor kan ein historisk roman formidle viktige innsikter. Både om musikkens og kjærleikens lækjande krefter. (...) … Det er eit tidsgap mellom jordmora og felemakarens historie på den eine sida og det som tar til med slåttekaren i 1874. Eg reknar med at Hoem allereie er i ferd med å tette dette holet. I så fall har lesaren meir godt i vente.»
Rolf Nøtvig Jacobsen, Vårt Land
«Edvard Hoem ... dikter i vei med patos og glød. Det er det blitt gode og vakre og underholdende romaner av. (...) I disse overgangene mellom fakta og diktning er Hoem på sitt aller beste. Kildene er skrale, Hoems research imponerende.»
Cathrine Krøger, Dagbladet
«Edvard Hoems nye roman er en vakkert tonesatt historiefortelling.»
Janneken Øverland, Klassekampen
«'Felemakaren' er en fortelling det svinger av, fylt av stor dramatikk, mye kjærlighet og musikk ... en stor leseopplevelse ... Det er mye å glede seg over i Edvard Hoems nye roman. Den utfyller ikke bare våre historiske kunnskaper med forbløffende detaljer, men klarer også å forføre en moderne leser til å bli betatt av en 200 år gammel mann.»
Turid Larsen, Dagsavisen
Kunders vurdering
Skriv en vurdering
O
– Veldig god bok
S
– Felemakeren
M
– Felemakeren
B
– Boka er veldig godt skrevet, og jeg er spesielt imponert over hvordan han lar fiksjon og historie flyte sammen helt naturlig. På en og samme side kan det står replikker og tanker som hovedpersonen har - for så å gå over til historiske fakta noen linjer lenger ned, og uten at dette oppleves rart for leseren. Mesterlig!
E
– Edvard Hoem skriv drivande godt, og han brukar personar frå eiga slekt til å gi oss eit bilete av tida og dei aktuelle historiske hendingane. Dessutan greier han etter mi meining å vise korleis tida påverka tenkemåten og trua til dei ulike personane. Og - om du trur det er vanskeleg å lese nynorsk - du kjem ikkje til å tenkje på det, eingong.
M
– Edvard Hoem er en av våre beste historiefortellere
B
– Han skriver fantastisk - maler bilder i hodet mitt!
I
– Veldig bra bok! Nå har jeg lest masse av denne forfatteren. Blir ikke den siste, hvis det kommer flere :0)
L
– Ein av Norges beste forfattarar med stor produksjon. Felemakaren er også eit eksempel på ein forfatter med allsidighet, mangfold og historisk innsikt....
G
– Felemakeren
A
– Flott innhald og språk - at den er på nynorsk er eit pluss! Vil gjerne ha fleire bøker på nynorsk.
S
– Glimrende historie forteller
A
– God bok skrevet av min favorittforfatter!
I
– Felemakaren av Edvard Hoem
M
– Edvard Hoem skriver slik at jeg hører stemmen hans når jeg leser, men merker ikke at det er nynorsk. Fantastisk bok, liker veldig godt alle hans bøker om forfedrene hans.
H
– Edvard Hoem dikter på historisk grunn i det store romanverket om slekta hans i Romsdalen og på Nordmøre. I Felemakaren blir Lars Olsen Hoem skrevet ut til militærtjeneste i Danmark-Norge og må ro ammunisjon til skipene i kamp mot Lord Nelsons flåte i slaget om Københavns Red i 1801. Han sitter i britisk fangenskap i fem år og lærer seg felemakerkunsten der. Tilbake i Norge gifter han seg, og familien med sju døtre lever et sparsommelig liv, der alle må bidra til å skaffe mat på bordet fra de er små. Det er harde livsvilkår, og ikke alle får se foreldrene sine igjen. Nok en stor historiefortelling. Mer, Hoem, mer!
E
– Man skal være forsiktig med å oppsummere bokåret for tidlig. Særlig hvis man vet at Edvard Hoem kommer med ny roman. Den kommer sent i bokhøsten, men den kommer usedvanlig godt. Romanserien med utspring i Edvard Hoems egen familie har gått rett hjem hos norske lesere og i Felemakaren gjør han det igjen. Det er som om vi alle har familie der oppe i Rekneslia, for han skriver om en fortid som angår oss alle om det er utvandringen fra Norge, nybyggerlivet på den andre siden av havet eller slitet og livet langs kysten vi får ta del i. Det er skildringer av et slit som setter korona-tilværelsen vår i dag i perspektiv!