– Ellisif Wessel var nok en fascinerende kvinne, men boka om livet hennes makter ikke å holde på interessen min i nesten 400 sider. Dette skyldes nok ikke henne, men heller måten romanen er skrevet på: En litt ujevn blanding av dokumentert biografi og fri fantasi. Det blir litt for åpenbart når Enger støtter seg på eksisterende dokumenter, og selv om det selvsagt er godt å vite at det hun skriver har rot i virkeligheten må det da gå an å gjøre det mer diskret. Et annet problem jeg har med romanen er at alle snakker likt, både stortingsrepresentanter med medisinutdannelse og fiskere som kanskje aldri har gått på skole. Dette er usannsynlig, irriterende fordi det er urealistisk, og kjedelig fordi det aldri blir noen variasjon i boka. "Himmelstormeren" kan kanskje være verdt å lese hvis du vli ha et følelsesmessig inntrykk av Ellisif Wessel, men hvis du bare vil vite mer om henne vil jeg anbefale deg å lese en annen bok.

– Ellisif Wessel, for en kvinne. Hun sto for egne meninger uansett hva det måtte gi eller ta fra henne. Arbeidet hardt for å være et medmenneske, en som ser og hører alle. Boka var vanskelig å legge fra seg. Den hentet ut alle følelser i meg, sinne, glede, sorg, medfølelse osv. En fantastisk bok fra første til siste side.

– I 1866 ble Ellisif Wessel født inn i en god familie i Gausdal, og hun gikk på skole i Kristiania i sin ungdom. Alle forhold lå til rette for at hun skulle få et trygt og behagelig liv. Likevel valgte hun annerledes. Hun giftet seg med sin fetter Andreas, som var lege, og sammen reiste de til Kirkenes. Der møtte de på en fattigdom og et levesett helt ulikt noe de noen gang hadde sett. Ellisif tok mange bilder med et Hazelblad-kamera hun fikk i bryllupsgave, og på den måten er Kirkenes slik det var på slutten av 1800-tallet godt bevart for ettertiden. Hun var vitne til et Kirkenes i forandring, da gruvedriften startet opp i Sør-Varanger, og dette var også med på å forsterke Ellisifs krasse kritikk mot overklassen, som lot penger og verdier gå foran menneskeliv og velferd. Hun sympatiserte med kommunistene, og tok avstand fra kirkens kristendom. Hele tiden oversatte hun russisk kamppropaganda og artikler, og skrev mange dikt, brev og leserinnlegg selv. Ingen av deres barn vokste opp, noe som satte varige spor. Hun kjempet for sin ideologi, til tross for hard motgang. Wessen er en kvinne verdt å minnes. Anbefales på det sterkeste!