– Alle tre bøkene i denne triologien er spennende og gode bøker med fine sildringer av naturen og livet rundt år 1800.

– Det går ikke alltid så fort framover i romantrilogien om Bjørdalsfolket. Det tar for eksempel lang tid før noen av hovedpersonene i det hele tatt blir nevnt i dette tredje og siste bindet. I stedet går forfatteren ganske så lange omveger. Virkningen er likevel upåklagelig, og jeg tviler ikke på at det hele er godt gjennomtenkt. Alt i alt er det en flott fortellerstemme som styrer gjennom hele boka og som skaper en forståelse for personene, selv om de ikke alltid handler slik man skulle ønske at de gjorde. Dette er altså siste bind i trilogien, og ekteskapet mellom unge Dag og Adelheid hangler videre. Samtidig sliter Gammel-Dag med dårlig samvittighet for måten han har levd livet sitt på, og Adelheid vier seg til oppgaven som samtalepartner og sjelesørger. Etter den gamles død sitter så de to unge der, fortsatt uten å klare å snakke skikkelig med hverandre. Det hele er en ganske fin fortelling om hvor vanskelig det kan være bare det å leve sammen med andre mennesker.

– ... bare en beskjed om at det som står i teksten over er helt feil. De som ramses opp i teksten kan treffes i første bok "og bakom synger skogene", mens når vi nå er kommet til den siste er både Therese, hennes søster jomfru Dorthea og sønnen Tore døde. Adelheid har allerede vært gift med Unge-Dag i mange år. Likedan er tidsepoken feil. Første bok starter riktignok på 1700-tallet, men i siste bok har vi kommet godt innpå 1800-tallet med union med Sverige, egen grunnlov og Norges Bank osv... Tenkte bare at det kunne være greit å si fra om dette...

– Dette er siste bok i serien om bjørndalsfolket, og Dag - nå Gammel-Dag, har fulgt oss gjennom alle tre. Vi har på følelsen at han har vært Gammel-Dag riktig lenge, og hans makt og aktelse i bygdene bare øker med alderen. Med alderdommen kommer også tankene på det hinsidige og meningen med livet. Han strides med seg selv og rikdommene sine, og ser etter hvert at pengejaget ikke er det viktigste. Barmhjertighet! Da Gammel-Dag dør er det som bunnen faller ut av livet til Adelheid. Unge Dag har også problemer med å finne sin plass i den nye samfunnsordenen. Men etter å ha vært fremmede for hverandre gjennom et langt ekteskap finner de to endelig sammen, og blir fortrolige. Unge Dag viderefører farens livsverk. Forfatterens glimrende fortellerteknikk bringer oss rett inn i østlandsbygden og stemningen i skogene, og lar oss lett leve oss inn i skjebnene til høy og lav.