Jordmor på jorda

huset under Blåhammaren

Glitrende kvinneportrett! Edvard Hoem har skrevet en forløper til sin store slektskrønike - og det er en feiende flott fortelling om forfatterens egen tippoldemor. (...) Ut av dette stoffet smir Hoem på det beste litterært gull. ... det skinner av historien om Marta Kristine Andersdatter Nesje.

, VG Terningkast 5
Med Jordmor på jorda knytter Hoem sammen fortellingen om slåttekaren og resten av slektskrøniken vi har blitt så glad i. Les mer
Vår pris: 349,-
Spar: 50,-

Veil. pris: 399,-  (Innbundet) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 1 virkedag

Om boka

Presentert av Runhild Skjølaas, redaktør

Jordmor for harde livet 

«Diktning ligner livet. Det handler mye om å tørre å hive seg uti, og bare gjøre det. Skrive så autentisk som mulig, og gjøre god research slik at detaljene blir korrekte,» har Edvard Hoem sagt om å skrive romaner om slektshistorien. Nå forteller han tippoldemoren, jordmor-Stina, sin sterke historie. 

«I 1821 gikk tobarnsmoren Marta Kristine Nesje den lange veien fra Romsdal til Christiania til fots for å ta jordmorutdanningen.»

Husmannsdattera som ville noe mer 
Marta Kristine Nesje var mor til slåttekaren Knut i Slåttekar i himmelen. Som ung var hun den oppvakte husmannsdattera som ville noe mer. Hun ville heller være med faren rundt på skomakeroppdrag enn å sy kjoler med moren der hjemme. Nysgjerrig og uredd spurte og gravde hun når hun lurte på noe, kunnskapshungrig og ivrig etter å forstå. Med støtte fra bygdas prest, som så at hun var en uvanlig begavet ung kvinne, fikk hun etter hvert jordmorutdanning og virket i over femti år i det livsviktige yrket. 

«Han gjør sin skrivekunst til sterk og lærerik underholdning, uten å forfalle til klisjeer og melodrama. Og det er ingen liten kunst.» 

Fredrik Wandrup, Dagbladet 

Malerisk tidsbilde 
I samme tidsepoke raser Napoleonskrigen, Norge blir avgitt fra Danmark til Sverige, husmennene får smått om senn bedre muligheter til egen jord, og tanken om at både kvinner og menn kunne være sterke og frie og skape seg et eget liv hvis de ønsket det, var på tydelig fremvekst. 

Før Marta Kristine begynte på veien mot jordmoryrket, måtte hun tåle at ungdomskjæresten, bondesønnen Hans, reiste bort for å tjene som soldat uten å erklære seg for henne først, og hun stod rakt mot bygdesnakket om barnet hun fikk utenom ekteskap. Noen år senere stod hun like fjellstøtt ved Hans sin side da han kom hjem fra krigen med sår som ikke kunne heles, og endelig fridde til henne. De stiftet familie, og han godtok både datteren hennes, Ingeborg, at hun valgte å beholde sitt eget etternavn og at hun etter hvert reiste fra familien for å ta jordmorutdanning. 

Fødselshjelperen
Allerede som barn hadde Marta Kristine en opplevelse som festet seg og som fikk henne til å forstå at barnefødsler for kvinner ofte var et spørsmål om liv eller død. Siden vokste det til et kall å hjelpe kvinner gjennom fødsler, å redde liv, rett og slett. Hun ble selv mor til hele elleve barn, som hun fødte og oppdro mens hun var aktiv i jordmoryrket. 

«Jordmor på jorda er både et livsdrama og et mektig kvinneportrett. Edvard Hoem puster liv i historien, gir den lukt, smak og innlevelse så både epoken og personene står levende for oss lenge etter at boka er lukket.»

Mektig kvinneportrett
I 1821 gikk tobarnsmoren Marta Kristine den lange veien fra Romsdal til Christiania til fots for å ta jordmorutdanningen – for andre gang. Hun var allerede blitt opplært i faget i Molde, men for å få en anerkjent utdannelse måtte hun helt til Christiania. Hun gjennomførte med kløkt og ukuelig pågangsmot, og gikk den lange veien hjem for å starte sin gjerning. Dermed hadde familien inntekter når ektemannen hadde det tungt og ikke kunne arbeide så godt, og familien kom seg gjennom tøffe år. Som sistemann i søskenflokken kom lille Knut til verden i 1838, han vi kjenner fra Slåttekar i himmelen

Jordmor på jorda er både et livsdrama og et mektig kvinneportrett. Edvard Hoem puster liv i historien, gir den lukt, smak og innlevelse så både epoken og personene står levende for oss lenge etter at boka er lukket. 

«I 'Jordmor på jorda' har Edvard Hoem igjen skrive fram ei varm historie i eit gjennomgåande poetisk og vakkert språk. ... ei drivande godt fortalt historie med ein detaljrikdom og anekdoter som kan ta pusten frå ein.» 

Øystein Hauge, Romsdals Budstikke 

 

Fakta

Utdrag

 

Om forfatteren

Edvard Hoem (f. 1949) har et stort forfatterskap, og er mest kjent for den bestselgende serien om Nesjeslekta fra Romsdal, Slåttekar i himmelen (2014), Bror din på prærien (2015), Land ingen har sett (2016) og Liv andre har levd (2017). 

Hoem skrev i 2008 om tippoldemoren Martha Kristine Nesje for Den norske jordmorforening da den fylte hundre år. Romanen Jordmor på jorda bygger på dette, men er kraftig revidert og utvidet. 

 

Anmeldelser

Glitrende kvinneportrett! Edvard Hoem har skrevet en forløper til sin store slektskrønike - og det er en feiende flott fortelling om forfatterens egen tippoldemor. (...) Ut av dette stoffet smir Hoem på det beste litterært gull. ... det skinner av historien om Marta Kristine Andersdatter Nesje.

, VG Terningkast 5

På et skjelett av tørre fakta – enkelte ganger er kildene synliggjort i teksten – bygger Hoem en fortelling av kjøtt, nerver og blod, profesjonelt og følsomt. Han skaper et troverdig tidsbilde fylt av skjebner som berører. ... Han gjør sin skrivekunst til sterk og lærerik underholdning, uten å forfalle til klisjeer og melodrama. Og det er ingen liten kunst

, Dagbladet Terningkast 5

I 'Jordmor på jorda' har Edvard Hoem igjen skrive fram ei varm historie i eit gjennomgåande poetisk og vakkert språk. ... ei drivande godt fortalt historie med ein detaljrikdom og anekdoter som kan ta pusten frå ein.

, Romsdals Budstikke Terningkast 5

'Jordmor på jorda. Huset under Blåhammaren' er en vakker, rørende og storslått bok. Nok en gang har Hoem forvandlet slektshistorie til gripende litteratur.

, NRK Bok

Hoem har diktet frem en nærværende og troverdig romankarakter. Like forbilledlig dikter han frem de fortidige by- og bygdemiljø som var hennes landskap ... [Martha Kristine] er en kvinnekarakter som bærer de beste egenskaper, individualisme, stolthet, varme, utholdenhet ... karaktertrekkene som kjennetegner et menneske verdt en roman mer virkelig enn noen virkelighetslitteratur.

, Adresseavisen Terningkast 6

Den er like bra som de andre bøkene i forfatterens slektskrønike. Minst.

, BOK365 Terningkast 5