– Dette er tredje boka i slektskrøniken. Disse bøkene er flott skrevet. Jeg hadde ikke lest noe av forfatteren før. Nå er jeg bergtatt.

– Land ingen har sett

– Hoen skriver så livaktig at jeg ser for meg Eilert og familien hans i deres liv på prærien.

– et land ingen har sett

– Hoem er dyktig!

– Jeg begynte med "Slåttekar i himmelen", fortsatte med "Bror din på prærien" og heller ikke "Land ingen har sett" kunne jeg ikke slutte å lese i. Som innvandrer i Norge var det meget spennende å følge norsk historie gjennom Hoem's slekt. For en flott fortellerstemme stiger fram fra sine ord!

– God roman fra Hoem igjen

– Jeg er stadig like betatt av Hoems bøker om familien i Rekneslia, eller på prærien i USA og i Canada. Liker måten han gir oss innblikk i livet på begge sider av Atlanteren. Språket er også en nytelse; jordnært og enkelt, og samtidig så vakkert og poetisk.

– Flott lesestoff.

– Land Ingen har sett

– Land ingen har sett

– land ingen har sett

– Denne boken anfefales sterkt. Hoem svikter aldri. Hele serien er interessant og godt skrevet.

– Hoem fortsetter det beste som har kommet i genren bygdefortelling/slekt på mange år. Som emigrasjonshistorie er dette på linje med klassikere som Rølvaag og Moberg. Ser med forventning fram til bok 4.

– Denne boka var det vanskeleg å legge frå seg. Mykje av det som føregår på kysten er slik som me har fått beskrive, like eins frå pionertida i USA. Boka har, som alle bøkene frå Hoem si hans eit framifrå nynorsk, fargerikt og fint. Eg kan tenke meg at lesarar som til vanleg ikkje brukar nynorsk mest ikkje vil oppdage at det er dette målføre dei sit å les. Boka er absolutt å anbefale noko mine fem stjerne skulle tilseie. God lesnad.

– Edvard Hoem skrier nydelig - bøkene hans har en god atmosfære - han viser stor respekt og kjærlighet for mennesken og areidet deres. Jeg koser meg alltid med en bok av Edvard Hoem

– Den siste boka i triologien, avslutter en fantastisk reise i vår historie om dem som levde i Norge, og dem som emigrerte til Amerika.

– Veldig glad i denne boka! Hadde ikkje lest dei tidlegare bøkene før eg las denne, men er no godt i gang med Slåttekar i himmelen.

– Anbefales på det varmeste, hele serien!

– Godt skrevet

– En meget god bok - vanskelig å legge i fra seg!

– En kjempebra oppfølger av de andre bøkene i serien. Her følger vi familien inn i ei ny tid,der blant annet industrialiseringen vokser fram. Nye skikker, verdier og trosretninger vokser fram. Familiene på begge sider av Atlanteren møter utfordringer på hver sin måte. Båndene mellom familien holdes ved like, mens vi opplever hvordan livet utvikler forskjellig for dem. Vi møter en kultur og personligheter som er kjent for de fleste av oss, samt at vi får et bilde av livet på prærien. Spennende lesning for meg som satt på bestefars fang og hørte fortellinger om hans liv i Amerika i samme tidsrom, og om husker at det kom amerikabrev. Veldig mye god lokalhistorie fra Møre og Romsdal, og språket er fantastisk!

– Nyter hver side!

– En nytelse å lese

– Hoem skriver godt og gir flotte beskrivelser av hvordan det var å vokse opp, og leve, både på landsbygda her i Norge og som immigrant i Amerika og Canada.

– En stor opplevelse

– Tredje boka om utvandringa frå Romsdal til midtvesten, føljer dei same personane som i bok to. Kontakten over Atlanteren aukar etter kvart, sjølv om breva dei sender til slekta på andre sida er nesten som årsmeldingar,- tørre fakta og fromme ønske. Problema sine utleverer dei ikkje. Vi får høyre om endringar i kvardagslivet og familielivet både i Romsdalen og i Amerika. Alle tre bøkene som er komne til no, heng godt saman, og gjennom dei får vi sjå korleis folk sin tenkemåte endrar seg. Frå å måtte gjere det som er nødvendig uansett, til å ha meir tydelege personlege ønske og behov, og sette desse gjennom, til trass for at den enkelte kan rekne med reaksjonar frå nabolaget. Som lesar kan ein kvile i Hoem sitt språk, det er stilsikkert, og han brukar berre moderat med fag/ dialektord. Sjølv om Hoem skriv med basis i si slekt, er vi nok mange lesarar som les dette med assosiasjonar til eiga slekt. I vår tid er det naturleg at vi ser paralellar i folkevandringa som går føre seg inn mot Europa,- der mange kan ha dei same grunnane til å bryte opp som våre forfedre hadde. Om vi kan leve oss inn i, og akseptere kjenslene som driv den enkelte som allmenmenneskelege og grunnleggande, vil det kanskje påverke haldningane våre i dag. Eg gler meg til å lese meir.

– Om mulig enda bedre enn de tidligere i serien, en stor leseropplevelse

– En fornøyelse å lese.

– En nytelse å lese fra første side.

– Elsket den!

– Gode skildringer av livet på gårder både i Norge og Amerika der det kreves mye arbeid, tålmodighet og pågangsvilje for å få endene til å strekke til. Noen ganger blir det for mye, og det går ut over familielivet, men ved ettertanke finner mange sammen igjen. Levende og troverdige menneskeskildringer

– Denne slektskrøniken liker jeg. Har lest de to foregående bøkene - meget gode - og er nu igang med den tredje. De er så godt skrevet at jeg har levet med i historien om slitet og strevet for Knut og Serianna i Rekneslia og til Eilerts slit på prærien og brorens Anton Edvards slit via fisket i Bjørnsund til å bli gjeldfri på gården Hoem og forøvrig hele persongalleriet. Veldig bra skrevet.

– Ønsker bare å lese mer om familien. Det kunne gjerne vært min egen familie, alle har vi jo noen i vår slekt som har utvandret til USA og Cananda

– En lærerik og spennende bok. Gir et interessant innblikk i leveviset på bygda i Norge og prærien i Amerika for rundt hundre år siden. Gleder og sorger. Hverdagsslit og fest. Ypperlige person- og naturskildringer. Kanskje litt for mange personer å holde rede på. Boka anbefales på det varmeste . Ser allerede fram til det fjerde og siste bindet i denne bokserien.

– Fantastisk bok for de som liker å lese om "gamle dager" og om hvordan folk levde og tenkte. Lett å komme inn i en annen verden - inn i boka☺️

– Land ingen har sett

– Eg er så glad i Hoem som forfattar, språket hans og emna til å halda lesaren i spaning.

– Edvard Hoem har så til de grader truffet noe i oss med bøkene om bygdefolk, småbønder og utvandrere. Mye fordi han gir oss en så levende fortelling om disse menneskenes liv hundre år tilbake i tid. Men først og fremst fordi Hoem gjør dette til en fortelling om noe mer, han gir oss en fortelling om mennesker og liv vi kjenner oss igjen i. Det er dette som får anmelderne til å omtale bøkene som «praktverk i norsk litteraturhistorie».