– Marion Zimmer Bradley tar i dette verket for seg legenden om Kong Arthur. Han med ridderne og det runde bordet. En historie velkjent for de fleste, og som har blitt fortalt av en betydelig andel forfattere. Vrien Bradley gjør, som har gjort at bøkene har blitt så kjent, er at hun forteller historien fra kvinnenes ståsted. Samtidlig presser hun inn så mye hun kan av sin egen religion, Wicca, som liker å tenke at de opprinner i noen av kvinneskikkelsene i Arthurlegenden. Det hele blir en forbløffende presentasjon av kong Arthur, med litt i overkant mye vekt på indre følelsesliv, men dog en spennende beretning.

– Forfatteren av dette verket gikk bort for ikke så alt for mange år siden. PÅ den tiden var boken lite kjent, men forlaget merket etter hvert en økende interesse for Bradleys vri på legenden om kong Arthur og ridderne av det runde bord. For det første er Bradley en heks, altså et som 'bekjenner' seg til religionen kjent som Wicca. Her står gudinnedyrkelse og feminisme i fokus, og dette får stor plass i boken. Hun har førstegangs kjennskap til hvordan ritualer utføres og oppleves og utnytter dette til det fulle. Magien er med andre ord sentral i denne versjonen av legenden. For det andre, og kanskje viktigst, så forteller historien denne gangen igjennom kvinnene rundt Arthur. Et helt nytt perspektiv, som gir legenden en helt ny dimensjon.

– Forfatteren av dette verket gikk bort for ikke så alt for mange år siden. PÅ den tiden var boken lite kjent, men forlaget merket etter hvert en økende interesse for Bradleys vri på legenden om kong Arthur og ridderne av det runde bord. For det første er Bradley en heks, altså et som 'bekjenner' seg til religionen kjent som Wicca. Her står gudinnedyrkelse og feminisme i fokus, og dette får stor plass i boken. Hun har førstegangs kjennskap til hvordan ritualer utføres og oppleves og utnytter dette til det fulle.
Magien er med andre ord sentral i denne versjonen av legenden. For det andre, og kanskje viktigst, så forteller historien denne gangen igjennom kvinnene rundt Arthur. Et helt nytt perspektiv, som gir legenden en helt ny dimensjon.

– Ta en av Europas mest kjente legender, Legenden om Arthur, han med sverdet i steinen. La den så presenteres av en New Ager, som er vel bevandret i den naturreligionen man tror eksisterte med kelterne, Marion Zimmer Bradly. Og, hoppla, man har 'The mists of Avalon'. Historiens hovedperson er prestinnen, eller heksen om du vil, Morgaine. Hun må kjempe for Avalons, prestinnenes hellige tilholdssted, når kristendommen for alvor fester grepet i Storbritannia. Bradley legger naturlig nok mye vekt på det religiøse og magiske aspektet, og fronter slik sin egen religion, samtidlig som utøverne av kristendom får gjennomgå. Fornøyelig, men det kan bli litt mye av det. Mye frem og tilbake, og lite av de heltedåder og kamper vi ofte forbinder med legenden om Arthur. Heldig vis utvikler vi en kjærlighet til personene, og avsky for andre, så vi også kan ta del i all den følingen som foregår i dette verket.

– Nå kan du få Marion Zimmer Bradleys 'The mists of avalon' opplest mens du ligger tilbakelent i godstolen! Verket er langt, og tro meg, det tar en stund å lese. Bradleys vri på legenden om Arthur, for den historien har blitt skrevet og fortalt svært mange ganger, var å fortelle den fra kvinnenes synspunkt. Som et resultat blir det svært lite av den actionen man ser i for eksempel den siste filmatiseringen. Legenden blir da 'redusert' til svært mye føleri, og lite annet. Men det har klart sine kvaliteter. Karakterene blir svært så levende for en, og man utvikler genuine følelser ovenfor dem. Man kan bli provosert grønn av puritanske kristne som håner Avalons hesker, og likeså over kongen som bifaller det. Dessuten får man jo alle romantiske forviklinger man kan tenke seg, og enda noen til.