– Fantastisk bok, forsvarlig bokhandel!

– Herlig og vanvittig.

– En perle av en bok. På en velskrevet og meget morsom måte leverer Loe et treffende skråblikk på vår samtid. Mange familiefedre vil nok forstå Doplers ekstreme valg og missunne hans ukompliserte vennskap med elgen Bongo;)

– Andreas Doppler forlater i denne boka kone og barn og drar ut i skogen for å bli mindre flink. For meg blir historien for syk. Mange kan vel kjenne seg igjen i Doppler, men det dras for langt for meg. I skogen, nærmere bestemt, Oslomarka, blir Andreas Doppler pleiefar til en liten elgokse som heter Bongo. Han dreper nemlig mora for å skaffe seg mat, og en elgokse uten mor må finne seg ei ny. Historien er absurd selv om den også helt klart er en kritikk av et forbrukersamfunn der det hele tiden dreier seg om å eie og om å gjøre det man skal. Doppler gjør ikke det, han vil klare seg alene, men en ting fra sivilisasjonen klarer han seg ikke uten, Tine skummetmelk!

– "Doppler" er vel kanskje en av de mest spesielle og spennende bøkene jeg noen gang har lest. Den er så annerledes og er en bok som er preget av noe helt spesielt, som man aldri har møtt på før, men samtidig så føler man ikke at hovedpersonen er særlig annerledes fra en selv i prinsippet. Han er liksom en helt vanlig mann som plutselig tar seg tid til å tenke litt. I tillegg så blir det hele en tankevekker for en selv, siden en plutselig begynner å tenke litt mer over sitt eget liv. Lydboken er veldig morsom, og jeg følte ikke at jeg kjedet meg et eneste sekund av den. Anbefales virkelig!

– Boka er morsom og lun, og skrevet i Erlend Loes typiske naivistiske stil. Den er ladet med et sterkt politisk budskap, og man blir sittende å filosofere litt etter å ha lest denne boka. Boka minner som sagt mistenkelig mye om "Naiv.Super.". Det er også enkelte setninger som er i overkant naivistiske og dumme, og som ikke bidrar til å gjøre boka bedre, som for eksempel "Det er en veldig bra ting at det ikke er jeg som har laget Ringenes herre eller noen av de andre filmene i verden.". sier Doppler uten at det har noe med handlingen å gjøre. Dessuten legges det i overkant stor vekt på ting som er helt uvesentlig og ikke har noen plass i boka, som for eksempel at Doppler snakker altfor ofte om sine edle deler. Disse svake momentene gjør at boka ikke greier mer enn en meget svak femmer.

– Andreas Doppler liker ikke folk. Han er lei av menneskers "flinkhet", og vil gjerne innføre byttehandel, fremfor dagens pengesystem. Han bor i skogen, sammen med elgen Bongo. Doppler er en bok så full av interessante tanker, satt så til de grader på spissen, at du ler deg skakk, og får tankene i gang samtidig. Loe skriver så banalt, nesten barnslig, men det er også dypere enn som så. Figuren Andreas Doppler er en av mine favoritter, og boken er anbefalt til alle og enhver. Man leser den på en kveld, men den sitter i kroppen i lang tid etterpå. Dette er etter min mening Erlend Loes beste bok, også over "Naiv.Super.". Les den!

– "Doppler" handler om en mann som en dag faller av sykkelen sin og slår hodet. Mens han ligger der svimeslått oppdager han at han er svært misfornøyd med livet sitt, og at han er irritert over at han har kastet bort så mye tid på å være "flink". Derfor bestemmer han seg for å flytte til skogen, og kvitte seg med andre mennesker og dyr, noe som skal vise seg vanskelig. Mellom andre outsidere som søker hans selskap, koner og barn og ikke minst elger, får vi høre Loes beretning om Doppler. Boken er utrolig morsom, full av åpenbarninger og små, nesten umerkelige moraler som du kanskje kan tenke over etter at du har klart og roe ned de verste latterbrølene. Absolutt å anbefale.

– "Doppler" er en vanvittig morsom og underholdene roman skrevet av Erlend Loe. Boka er utgitt i 2003, og i den møter vi en vellykket mann med god jobb, kone og to barn, som en dag flytter ut i skogen etter ett fall på sykkelen. I skogen bor han i et telt sammen med elgkalven Bongo. Andreas Doppler, som er navnet på jeg personen. Han er en artig skrue som faktisk har fått nok av folk. Han liker dem ikke, ikke det de gjør, ikke det de er eller det de sier, og i skogen får han leve i fred fra dem. Doppler er en hysterisk morsom og underholdene og ikke minst lettlest bok. Den er absolutt verdt å anbefale.

– Erlend Loe er en artig skrue, som på overflaten kan virke nesten barnslig, men etterhvert har faktisk romanene hans fått en 'skummel' dybde. Historien om Andreas Doppler som finner ut at det tradisjonelle A4 livet er for dølt, og oppsøker sin urkraft, og flytter inni skogen, innehar en kritikk av vestlig kapitalisme, overfladiskhet og overflod. I tillegg tegner den opp et alternativt bilde av mennesket som utrulig opptatt av trender og å ape etter disse, i sin leten etter 'lykken'. Boken er imidlertid først og fremst utrolig morsom, utrolig lesbar og full av meget gode observasjoner. Den anbefales både de som liker tradisjonelt Loe, men også alle som leter etter utradisjonelle og spennende forfattere og bøker.

– Loe har markert seg som en veldig uengasjert forfatter, med karakterer som må være norsk litteraturhistories mest uengasjerte noen gang. De klarer med nød og neppe å ta kontroll over eget liv, og er med andre ord totalt ute av stand til å prøve å påvirke andres. Men med Doppler snur Loe på dette. Doppler er navnet på en mann som rett og slett ikke gidder mer. Samfunnets forbrukermentalitet, karrierejag og prestasjonskrav driver han ut i skogen. Han drar fra kone og barn og flytter ut i skogen. En mann med vilje. Endelig, sier nå jeg. Loe trengte virkelig en mann med vilje. Mange mener også at dette er samfunnskritikk. Jeg mener det er å blåse det betraktelig opp, men han kommer med noen overfladiske betraktninger i alle fall. Uavhengig av dette: den er vanvittig morsom. Jeg lo så tårene rant flere ganger. Loe overgår seg selv med denne romanen.

– Nok en gang kommer Loe med en syk syk syk bok. I denne boken tar han nok en gang opp våre rollemønstre og rollekrav, men på en ganske annen måte enn i Naiv super og L. I denne tar han opp den 'fordømte' flinkheten alle skal ha. Det er et annerledes oppgjør med samfunnet og omverdenens krav til adferd. Et godt debattinnlegg! Hovedpersonen ønsker å leve sitt eget liv utenfor vårt etablerte samfunn og lykkes mer eller mindre å leve i skogen. I skogen treffer han en elg, fordi han tok livet av moren dens, som kan kaller for Bongo. Elgen kaller han Bongo etter sin egen far, ikke det at faren het Bongo, men det passet seg sånn.
Hele boken er en stor latter, og det skal mye til for å klare å legge den fra seg. Jeg gleder meg vilt til oppfølgeren.

– Doppler er en utrolig morsom og rimelig spesiell bok. Mildt sagt. Boken handler om en familiemann ved navn Andreas Doppler, som plutselig en dag finner ut at han skal flytte ut i marka. Noe han gjennomfører med stil! Erlend Loe er en gud til å beskrive og fortelle, og boken er ikke kjedelig til noe tidspunkt. Man får en utrolig sympati for hovedpersonen Andreas Doppler, samtidig som man ler seg halvt i hjel. Det er virkelig ikke mange som klarer å skape denne reaksjonen, men Erlend Loe gjør det til tusen. Denne boken anbefaler jeg virkelig til alle og enhver!

– Erlend Loe har gjort det igjen; gitt sin leserskare en fest av en bok. Doppler er vanvittig underholdende - vi møter Andreas Doppler som slår hodet sitt en dag og bestemmer seg for at han skal bo i skogen en stund. Her tar han mer eller mindre til seg elgen Bongo, og de to overlever ved å bytte til seg varer. Dopplers kone er selvsagt ikke så begeistret for sin manns nye veivalg i livet, og prøver å overtale ham til å komme hjem igjen. Da hun drar på langweekend til Roma forlanger hun at Doppler skal passe på deres to barn mens hun er borte, og dette fører til en god del vittige situasjoner. Boka er fortalt på Loes karakteristiske måte, med et tidvis naivt men utrolig festlig språk. Lettlest og underholdende - den perfekte sommerboka!

– Hvem kan unngå å forelske seg i en bok hvor en meget flink mann får seg en bestevenn som heter Bongo? Bongo er i tillegg en foreldreløs elgkalv (fordi Doppler drepte Bongos mamma på ekte jegervis). Det hele er så naivt og morsomt skrevet, historien er helt utrolig. Tenk deg, du er en meget flink og vellykket mann, tryner på sykkelen din i skogen, og vips! Du finner ut at du ikke liker det å være flink, bry deg om bagateller (som din gravide kone), ja, du liker ikke engang mennesker. Det er bare en ting å gjøre, nemlig flytte ut i skogen og leve i pakt med naturen. Lage en totempæl over din døde far, slå ned en mann med hans egen 4-kilos Toblerone, ja, egentlig slike fornuftige ting. Doppler er den aller første boken jeg har lest av Erlend Loe. Da jeg var ferdig, var det rett over til Maria og Jose. Doppler er nemlig sinnsykt bra! Om du leser denne, og etterpå ikke har lyst til å lese enda mer, da vet jeg ikke hva slags menneske du er.

– Fantastisk morsom bok av Erlend Loe. En familiefar i krise faller og slår hodet sitt. Etter dette er han ikke lenger den samme gamle. Han sier opp jobben sin, pakker sekken sin og begir seg inn i skogen. Der dreper han en elg (!), blir adoptivfar til elgens kalv og blir boende, og han sverger til byttehandel med elgkjøtt for å overleve. Familien får seile sin egen sjø. Loe's naive, kortfattende språk er med på å gi en distanse til hovedpersonene, som er fullstendig sprø. Her er det mange alvorlige temaer å ta tak i: kapitalismens rådende krefter, familiens klamme grep, tenåringsbarn, samliv, far/sønn forhold, sorg over døde foreldre...Men først og fremst er det en vanvittig vill historie, full av komikk.

– Nok ein gong har Erlend Loe overraska oss med ei tilsynelatande enkel bok, som eigentleg er proppfull av moglegheiter for ettertanke og refleksjon over eigen måte og føre livet sitt på. Etter eit sykkeluhell der Doppler fell og slår hovudet sitt, bestemmer han seg for å flytte ut i villmarka og slå seg ned der. I ein augneblinks refleksjon over livet, innser han at til no har det ikkje vore tilfredsstillande i det heile. I skogen møter han òg elgkalven Bongo, som han tek seg av etter å ha teke livet av mora hans. Saman med Bongo startar Doppler opp livet ny inne i skogen. Etterkvart som månadane går, dukkar det opp fleire personar i forteljinga, og Loe viser nok ein gong kor fenomenal han er når det gjeld typar. Viss du treng å gå i deg sjølv og finne att dei verdiane du brenn for, då er dette boka for deg.

– Doppler bor i skogen fordi han må bo i skogen, for han følte at han måtte bo i skogen, og hvis man føler at man må bo i skogen, så må man bo i skogen. Loe sviktet ikke fansene her. Det er en bok til å juble over. Loe kommer med en genial bok! Nyskapende! Hvem andre enn denne fyren med et etternavn på tre bokstaver kan finne på å skrive om en som er imot flinkhet? Mens Doppler bor i skogen kjemper han for å få mennesker til å bytte, og ikke være så materalistiske og flinke. Han blir kjent med mange sære mennesker, men Doppler liker ikke folk. Og det virker ikke som menneskene rundt han forstår det. En bok du er nødt til å lese. Jeg lo og var faktisk enig - med mye. Doppler er en klok og sjarmerende bok.

– Jeg har siden første side i Naiv. Super hatt sansen for Loes naive språk og korte setninger, og de fungerer svært godt denne gangen også. Vi møter en mann som tilsynelatende kan virke rett og slett merkelig der han har rømt til et liv i skogen, men vi skjønner fort at dette drastiske steget (mannen har kone og to barn) for ham er nødvendig for å konfrontere tomheten og flinkheten i tilværelsen. Det gjennomgående naive språket med sitt til tider understatement-ordvalg bidrar til å gi boka perfekte kontraster. Det skjer innimellom helt ville og usannsynlige ting, men alt imøteses med stoisk ro og nærmest barnlig forundring hos hovedpersonen. Det spørs om han helt finner ut av ting, men ingen skal si at Doppler ikke går drastisk til verks når han prøver!

– Etter et fall på sykkelen, innser Andreas Doppler at han aldri kjente sin far, og tar et oppgjør med sitt flinke liv. Han vinker farvel til kone, barn, jobb, nyoppusset hus og slår leir i en lavvo i Oslomarka med en elgkalv som eneste selskap. I nesten 1 år lever han som en naturens mann og småfilosoferer over livet han har levd og lever. Doppler er en sammensatt fyr. Han liker ikke mennesker, har et anstrengt forhold til familien og snakker lite, men likevel får jeg en slags godhet for ham. Kjente referanser til både litteratur, film og TV, bidrar til nikkende i gjenkjennelse, de mange små tankerekkende hans er treffende, og hans møte med andre mennesker er humoristisk. Han går tilbake til naturalhusholdning og bytteøkonomi, stjeler, inviterer innbruddstyven på brennevin og skyter dem han ikke liker. Det er ikke enkelt å vite hvilken holdning Erlend Loe selv har til problemstillingene han reiser. Doppler kritiserer kapitalismen, forbrukersamfunnet, kulturen og flinkheten i forfatterens kjente naive stil. Det surrealistiske er klart fremtredende siden han kan leve av samme elgkjøtt i over et halvt år, og at kona godtar hans fravær. Er Doppler en visjonær eller en latterliggjøring av et klassisk mannsideal?

– Nok en gang er Loe ute med en av sine absurditeter. Nok en gang har jeg sittet i sofakroken mens de rundt meg ikke har forstått hvorfor jeg humrer og ler for meg selv. Loe humoren må man like for å forstå denne boken. Jeg opplever det ikke som noen underliggende tema i boken annet enn at det moderne samfunn har gått av hengslene. At det forstatt er mulig å leve på siden av samfunnet, og at når andre bare ser det er mulig så gir det håp! Doppler er syk, syk syk, i følge våre normer. Han lever plutselig utenfor vårt samfunn. Han har sine idèer og at han faktisk lever sammen med en elg sier jo sitt. Dette er nok en gang en fantastisk artig bok fra Loe. Jeg kan ikke få sagt det nok: mannen er syk! At noen har så mye fantasi og skriver så fabelaktig godt er fantastisk. Les den! Få et håp i livet ditt!

– En bok helt utenom det vanlige! Da jeg første gang hørte om boken syntes jeg den virket litt for sær for min smak. Men Erlend Loe er en av mine favoritt forfattere, så jeg gav den en sjanse likevel. Det angrer jeg ikke på! Den er så morsomt skrevet at jeg måtte le flere ganger underveis, men likvel har den dype undertoner. Den handler om en voksen mann, Andreas Doppler som levde ett helt vanlig, A4 liv, med kone, barn og en fin jobb. Han har som så mange av oss, gjort sitt beste hele livet, og altid vært flink. Like etter farens død faller Andreas på sykkelen sin i ett skogholt i nærheten av hjemmet sitt.Dette er en hendelse som snur opp ned på livet hans og fører til at han flytter ut i skogen! Her lever han på en helt ny måte. Han skyter en elg, bytte til seg matvarer, og noen ganger stjeler han fra en mann som bor i nærheten. Han blir venn med kalven til elgen han drepte! Dette er faktisk noe av det beste med hele boken. Det knyttes et sterkt bond mellom de to. Andreas sin kone kommer innom teltet(pga en "forbandelse" Andreas har over seg), dette fører til at kona blir gravid. Da setter hun foten ned og sier at Andreas må komme hjem før barnet blir født, hvis han vil ha noe med familien sin å gjøre igjen. Men gjør Andreas det?

– Hvor lenge har vi ikke ventet på at Erlend skal få ut en ny roman? Jeg har i alle fall ventet lenge og kan ikke si at det jeg ventet på verken er skuffende eller overraskende. Doppler er en roman i god gammel Loe stil. Den er rar, morsom, original og noe langdryg. Man må ha litt sansen for Loes måte å skrive på for å virkelig like denne boken, men har man det er det et selvfølgelig valg på ønskelisten til jul. Så vil du lese mer om en mann, hans elg og hans hat mot smart-club. Så anbefaler jeg virkelig å se etter denne melkekartongen i bokhandelen.

– Hovedpersonen i Naiv Super ville laget følgende lister som beskriver Doppler: Doppler liker ikke andre mennesker, spesielt ikke høyremenn, flinkhet, oppussing av bad, jobben sin, kjenningsmelodien til barnetv-programmet "bananer i pysjamas", penger. Doppler liker skogen, skummet melk, en elgkalv, stillhet, byttekultur, sjokolade, sønnen Gregus, å sykle, å lage en totempel. I begynnelsen av boka stiller jeg meg uforstående over valgene som Doppler tar. Jeg går og venter på at han skal ta til fornuften og dra hjem fra telttilværelsen i skogen. Men etterhvert faller han mer og mer i smak. Det føles helt naturlig at han tiltrekker seg litt atypiske venner - en morløs elgkalv, innbuddstyven som spruter sæd rundt omkring i hjemmet sitt og den ustabile modellbyggeren. Når våren kommer og han må velge mellom å dra hjem til kona og deres nyfødte barn eller fortsette livet i skogen, ja så er jeg faktisk enig i det valget Doppler tar....

– Først var jeg på vei til å legge fra meg boken etter ett par sider, for dette var rare greier! Andreas Doppler er en veletablert familiefar som finner ut at han og familien hans er litt vel flinke så han bestemmer seg for å gjøre noe med dette. Han flytter ut i skogen i håp om at det vil skape ubalanse i livet til barna hans slik at ikke de blir like flinke som han har vært. Og man kan jo trygt si at han lykkes... Doppler er også lei av samfunnet der penger bestemmer, så han satser på å bytte til seg alt han trenger for å leve i skogen der han nå har bosatt seg. Boken er morsom og underholdende, man ler mye når man leser denne. Bare man kommer forby de første forvirrende sidene er dette absolutt bra lesning!

– Doppler preges til de grader av Loes naive og humoristiske skrivekunst. Samtidig som boken er svært morsom og underholdende, kan den også anses som kritikk til dagens samfunn. Doppler er kritisk til at verden er så opphengt i flinkheten, men har selv oppdaget andre verdier i livet. At andre ting enn karriere er viktig. I likhet med Naiv. Super. opplever hovedpersonen en tilsynelatende ubetydelig hendelse i en personlig krise. Han reagerer med å trekke seg tilbake, brenne alle bruer og snu opp ned på sitt gamle liv. I Doppler oppdager han livets viktigere verdier enn karriere. Dopplers tilbaketrekning, der han flytter ut i skogen og blir kjent med Bongo, en elg, blir framstilt som en ren protest. Et privat opprør på samfunnet han lever i, og hans egen innflytelse på det. Den er formulert som en kritikk til det kapitalistiske system slik det fungerer som styrende kraft i dagens forbrukersamfunn. Men romanen er nok ikke skrevet for å få folk til å følge i hans fotspor. Stilen og rammen i romanen er preget av en loesk ironi, som også følger personen.

– Andreas Doppler er en ganske vanlig og pliktoppfyllende familiefar, som hele sitt liv har vært flink. Men så en dag faller han på sykkelen, og tingene faller på plass rundt ham. Han finner en etterlengtet ro og flytter ut i skogen og bosetter seg i et telt. Der treffer han den morløse elgkalven Bongo, som blir en god venn, og som han kan snakke med om alt som plager ham. I denne romanen tar Loe oss med inn i en fantastisk og surrealistisk verden. Han vet å sette tingene på spissen, samtidig som alt har en alvorlig undertone. Fortellingen lokker fram både smil og tårer gjennom alle de hverdagslige tingene som blir tatt på kornet. Her er mange spark til den overfladiske verden vi lever i, og romanen er full av små episoder som er ufattelige morsomme. Dette er en utrolig artig bok som virkelig bør nytes, og som det var utrolig befriende å lese. Jeg tok meg flere ganger i å ønske at den ikke skulle ta slutt, noe som bør være en svært god anbefaling.

– Erlend Loes etterhvert ganske store tilhengerskare blir neppe skuffet over fortellingen om Andreas Doppler. Tematisk-motivisk og komposisjonelt er forbindelsen til Loes tidligere bøker, og især med Naiv.Super, helt tydelig i denne boken. Til tross for at Doppler på ingen som helst måte endret mitt bilde av Loes forfatterskap, fremstår ikke boken som et som noe oppgulp, en reproduksjon av noe han allerede har laget. Bevegelsen i Doppler foregår i samme retning som den gjør i den bejublede Naiv.Super. Loe utforskjer regresjonen, overgangen fra aktivitet til passivitet. Akkurat som den navnløse hovedpersonen trekker seg tilbake til sin leilghet og sitt bankebrett, trekker Doppler seg tilbake. Men han søker i en litt annen retning: nemlig mot naturen. Tankene ledes stadig hen til Hamsunske skikkelser som Isak Sellanrå og alter-egoet Knut Pedersen, når man leser om Dopplers eksistensielle hjemstavnsfølelse i skogen. Parallellt med Dopplers opprør mot kulturen og kapitalismen og hans bejaelse av naturen, har forfatteren sitt eget opprør. Dette er mot virkeligheten. "Doppler" er ingen realistisk roman, det er fantasien som representerer fortellingens rammer. I sum blir dette - som alltid før i dette forfatterskapet - ustyrtelig festlig.

– Doppler er i utgangspunktet et fullstendig A4-menneske med kjernefamilien intakt, god jobb og et uklanderlig hus og hjem. Han er rett og slett en flink fyr. Men alt dette er før han en vakker dag tryner på sykkelen og blir liggende i et sjeldent øyeblikk av refleksjon. Derimot er den Doppler vi leserere er så heldig å få møte, en utbryter som prøver å være så lite flink som over hodet mulig. Ved å føre leseren inn i Dopplers univers får vi gjennom hans øyne et kritisk blikk på samfunnet. Det blir tydelig at vi lever i et mekanisert og virkelighetsfjernt Norge, hvor turen til kjøpesentrene er blitt en obligatorisk del av hverdagen. Men Doppler vil tilbake til bytte-kulturen, og klarer på mirakuløst vis å få laget en bytteavtale slik at han får sin nødvendige skummet melk som "representerer det ypperste av hva menneskeheten så langt har klart å oppnå". Vi kan se det som om vi lever i en verden av skummet melk, altså en kunstig tillaget verden hvor det meste er lett og overfladisk, det er nesten så man kan se igjennom den. Boken er full av vittigheter og små spark til alle som lever i et skandinavisk land.