– Ja hva skal du gjøre da, alle tror du er død ved henging, men det viser seg at den øverste myndighet mener at du fortjener en sjanse til, dog på deres premisser og forlanger at du enten blir den nye postmesteren i byen og får i gang postleveransene i Ankh-Morpork? Du har valget mellom en jobb som mest sannsynlig vil ta livet av deg og å dø på den enkle måten. Moist von Lipwig er ikke en enkel sjel, så han kaster seg inn i jobben med hud og hår, og som om ikke jobben var nok må han jo selvfølgelig gå henn og forelske seg også. Dette er en utrolig morsom bok om hvordan ting kan gjøres, om man skulle komme i skade for å befinne seg på Discworld. Det er et fantastisk univers Terry Pratchett har skapt, og dette er en av de beste bøkene i serien!

– Det finnes alltid humor i Terry Pratchett sine bøker, og hva er vel med fornøyelig enn når en beryktet Moist von Lipwig kommer til Ankh Morpork. Han har to valg. Enten å bli hengt eller å ta seg av det forferdelige postvesenet i byen. Det blir litt av et valg for denne bedrageren. Boken er full av gjennomført humor og ekte Terry Pratchett-galskap. Kan Moist von Lipwig klare å overleve i byen eller for den del overleve i postvesenet? Han har iallefall bestemt seg for å gjøre et forsøk. Det var et veldig godt forsøk etter min mening! Boken anbefales på det sterkeste!

– Moist von Lipwig er dømt til døden ved henging. Og hengt blir han, men det er bare begynnelsen. Etter en iscenesatt henging blir han fraktet til Patrisieren og får beskjed om at han skal bli Ankh-Morporks nye Postmester. Dette er ikke akkurat det Moist ønsker seg mest her i livet, men dessverre for ham har han ikke noe valg, siden Patrisieren har satt en golem til å passe på ham. Nå må Moist få postkontoret i gang igjen, og det er slett ikke lett. Spesielt siden noen er ute etter å drepe ham... "Going Postal" er Pratchetts nest nyeste bok, og her når han nye høyder. Det er utrolig hvordan bøkene hans bare blir bedre og bedre når det i de fleste tilfeller er motsatt. Humoren gnistrer som aldri før, og personene er dype uten å være overdrevne.

– Den -til nå- nest siste boka i Terry Pratchetts Discworld-serie er like oppfinnsom og mentalt utfordrende som sine forgjengere. Igjen blir leserne introdusert for dette fantastiske universet der tilsynelatende alt kan gå an. Det er av og til vanskelig å feste grep rundt ideene Pratchett introduserer, men han gjør det med en sånn stil og eleganse at det blir morsomt. Igjen er scenen Ahnk-Morpork, men i denne boken får vi møte en ny spiller, Moist Von Lipwig (og ja, han VET at det navnet høres litt...uvant ut). Vi møter ham idet han får vite helt sikkert at han skal dø ved henging, og derfra tar det seg bare oppover. Lord Vetinari har nemlig en litt annen plan for Moist. Han blir byens neste Postmester, med alle gleder og irritasjonsmomenter det innebærer.
Det er flere irritasjonsmomenter enn gleder, forresten. Og med stillingen følger selvsagt flere någet spesielle karakterer, for ikke å snakke om muligheten for en romanse. Det er bare å gyve løs på denne boken, som føyer seg inn i rekken av Pratchett-gleder.

– Terry Pratchett har drevet Discworld-bøkene i en litt annen retning med de siste bøkene i serien, i og med at fantasy elementene tones ned mer og mer for hver bok, så også i Going Postal. Hovedpersonen i boka er et nytt tilskudd til Discworld universet og heter Moist Von Lipvig. Han har som oppgave å få postvesenet i Ankh-Morpork på beina igjen og temaet minner mye om det i den 25. boken i serien, The Truth. Likevel byr Going Postal på en fengende historie, og for Discworld fanatikeren er det mye å glede seg over, boka gir blant annet en dybere innsikt i golemenes tilværelse. Going Postal er et godt tilskudd til Discworld serien, men forhåpentligvis finner Pratchett tilbake til den virkelig gode stilen han hadde med bøker som Feet of Clay og Jingo.