Sannheten
en flyktnings historie om da hjemlandet ble rammet av innsyn og ærlighet
Fullt innsyn. Total åpenhet. Bare sannhet. Det er jo for vår egen sikkerhet. Eller ...? Jannike var rimelig lykkelig. Hun
var gift med Stefan, hadde to barn og trivdes som bibliotekar. Så gikk myndighetene stadig sterkere inn for mer åpenhet i samfunnet - ingen skulle ha hemmeligheter, ingen skulle kunne bedrive anonym
hets. Les mer
- Vår pris
- 199,-
(E-bok)
Tilgjengelig umiddelbart etter kjøp
Min side |
Bokkilden-app | Kindle
E-bok
Legg i
E-bok
Legg i
Vår pris:
199,-
(E-bok)
Tilgjengelig umiddelbart etter kjøp
Min side |
Bokkilden-app | Kindle
Fullt innsyn. Total åpenhet. Bare sannhet. Det er jo for vår egen sikkerhet. Eller ...? Jannike var rimelig lykkelig. Hun
var gift med Stefan, hadde to barn og trivdes som bibliotekar. Så gikk myndighetene stadig sterkere inn for mer åpenhet i
samfunnet - ingen skulle ha hemmeligheter, ingen skulle kunne bedrive anonym hets. Alt som ble ytret, måtte kunne etterprøves.
Dette var vel fint, tenkte Jannike og støttet opp. Hun begynte til og med å jobbe i selve Innsynet, som overvåket alt og alle.
Nå er hun flyktning i de svenske skogene, der eksilnordmenn lever av villsvin og bær. Hva gikk galt i søkingen etter sannhet?
Knut Nærum har skrevet en fabulerende fortelling om hvordan vår nære framtid kan se ut hvis vi gir fra oss muligheten til å holde noe for oss selv. Sannheten er inspirert av Det åttende bud: Du skal ikke tale usant om din neste.
«Med stor selvsikkerhet bygger Nærum opp et satirisk, parallelt univers.» Jonas Bals, Klassekampen
«Knut Nærum skriv tankevekkande satire om grenser for innsyn.» Ingvild Bræin, Dag og Tid
Knut Nærum har skrevet en fabulerende fortelling om hvordan vår nære framtid kan se ut hvis vi gir fra oss muligheten til å holde noe for oss selv. Sannheten er inspirert av Det åttende bud: Du skal ikke tale usant om din neste.
«Med stor selvsikkerhet bygger Nærum opp et satirisk, parallelt univers.» Jonas Bals, Klassekampen
«Knut Nærum skriv tankevekkande satire om grenser for innsyn.» Ingvild Bræin, Dag og Tid