EØS-rett

; Finn Arnesen ; Ole-Andreas Rognstad ; Sten Foyn ; Olav Kolstad

EØS-rett gir en innføring i hvordan Norge gjennom EØS-avtalen har blitt en del av rettsutviklingen i EU, hvordan de felles europeiske reglene er gjennomført i norsk rett og hvilke utfordringer dette reiser for norske jurister. Les mer
Vår pris
999,-

(Innbundet) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 1 virkedag

Innbundet
Legg i
Innbundet
Legg i
Vår pris: 999,-

(Innbundet) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 1 virkedag

Om boka

EØS-rett gir en innføring i hvordan Norge gjennom EØS-avtalen har blitt en del av rettsutviklingen i EU, hvordan de felles europeiske reglene er gjennomført i norsk rett og hvilke utfordringer dette reiser for norske jurister.

Denne tredje utgaven av EØS-rett er oppdatert med viktige regelendringer som har kommet til siden forrige utgave.

Denne utgivelsen er også tilgjengelig i digital versjon på juridika.no.

Fakta

Innholdsfortegnelse




Forord


DEL I BAKGRUNNOG HOVEDTREKK
1 Innledning

2 Historisk og rettshistorisk bakgrunn
2.1 Utviklingen av Fellesskapet - fra EKSF til EU
2.1.1 Historisk skisse

2.1.2 Jussens rolle i utviklingen


2.2 EFTA - utvikling og omforming

2.3 EØS - de første snart tyve årene


3 Hovedtrekk ved EU-retten
3.1 Innledning

3.2 Oversikt over EU-retten
3.2.1 Traktatene

3.2.2 Sekundærlovgivningen

3.2.3 Rettspraksis

3.2.4 Andre rettskildefaktorer


3.3 EU-rettens materielle innhold
3.3.1 Reglene om markedet

3.3.2 Andre rettsområder


3.4 grunnleggende prinsipper i EU-retten
3.4.1 Innledning

3.4.2 Traktatfestede prinsipper

3.4.3 Prinsipper for god forvaltning

3.4.4 Menneskerettighetenes stilling i EU-retten


3.5 Nærmere om forholdet mellom EU-retten og nasjonal rett
3.5.1 Innledning

3.5.2 Kompetansefordelingen

3.5.3 Lojalitetsprinsippet

3.5.4 EU-rettens status og gjennomslag i nasjonal rett

3.5.5 Ekvivalensprinsippet

3.5.6 Effektivitetsprinsippet

3.5.7 grensen mellom EU-retten og nasjonal rett



4 Hovedtrekk ved EØS-avtalen
4.1 Innledning

4.2 Oversikt over avtalen
4.2.1 EØS-avtalen

4.2.2 EFTA-avtalene


4.3 Innholdet i EØS-avtalen

4.4 grunnleggende prinsipper i EØS-retten

4.5 Hvor "overnasjonal" er EØS-retten?

4.6 Økende avstand mellom EU- og EØS-retten?

4.7 Norsk tilknytning til EU ut over EØS



DEL II INSTITUSJONERIEUOG EØS
5 EU-institusjonene
5.1 Innledning

5.2 Det europeiske råd

5.3 Rådet

5.4 Kommisjonen

5.5 Europaparlamentet

5.6 EU-domstolen


6 Institusjoner i EØS
6.1 Topilarsystemet

6.2 Felles EØS-organer

6.3 EFTAs faste komité og andre forberedende organer

6.4 EFTAs Overvåkningsorgan (ESA)
6.4.1 Hovedtrekk

6.4.2 generelt om kontrollen med nasjonale myndigheter

6.4.3 Særskilt kontrollkompetanse på enkelte områder

6.4.4 Mer katolsk enn paven?


6.5 EFTA-domstolen
6.5.1 Hovedtrekk

6.5.2 Traktatbruddssøksmål etter ODA art.31

6.5.3 Ugyldighetssøksmål etter ODA art.36

6.5.4 Rådgivende uttalelser etter ODA art.34

6.5.5 Nærmere om norske domstolers adgang til å spørre om rådgivende uttalelser fra EFTA-domstolen

6.5.6 EFTA-domstolen vurdert


6.6 Kort om norske myndigheters tilpasning til EU/EØS



DEL III LOVGIVNINGSPROSESSEN OG NASJONAL GJENNOMFØRING
7 Ny sekundærlovgivning i EU og EØS
7.1 Innledning

7.2 Lovgivning i EU
7.2.1 Lovgivningskompetansen

7.2.2 Lovgivningsprosessene for Rådet

7.2.3 Lovgivningsprosessene for Kommisjonen

7.2.4 EFTA-statenes mulighet til å påvirke ny lovgivning i EU


7.3 Nye rettsakter i EØS-retten
7.3.1 Kravet til dynamisk utvikling av EØS-avtalen

7.3.2 Prosedyren for overtagelse av nye rettsakter

7.3.3 EFTA-statens reservasjonsrett ("vetoretten")

7.3.4 Manglende enighet om senere tolking og anvendelse



8 Gjennomføringen av EØS-retten i norsk rett
8.1 Innledning

8.2 EØS-avtalens krav til nasjonal gjennomføring

8.3 gjennomføringen i norsk rett

8.4 Enkelte utfordringer ved gjennomføringen

8.5 Forrang for EØS-regler som er gjennomført i norsk rett

8.6 Betydningen av EØS-regler som ikke er gjennomført i norsk rett

8.7 Nærmere om kravet til EØS-konform tolkning

8.8 Nærmere om statens erstatningsansvar
8.8.1 Innledning

8.8.2 Det må foreligge et brudd på en EØS-regel som tar sikte på å gi saksøker rettigheter

8.8.3 Kravet om "tilstrekkelig kvalifisert" brudd

8.8.4 Kravet om årsakssammenheng

8.8.5 Utmålingen av tapet

8.8.6 Ansvaret etter EØS-retten er et minimumsansvar




DEL IV RETTSKILDENE
9 Innledning
9.1 Emnet og behandlingen av det

9.2 Hovedprinsippet: homogenitet

9.3 Opplegget videre


10 De skrevne EØS-faktorene
10.1 EØS-avtalens hoveddel, protokoller og erklæringer

10.2 ODA, protokoller og erklæringer

10.3 Vedleggene til EØS-avtalen

10.4 Særlig om forholdet mellom bestemmelser i EØS-avtalens hoveddel og bestemmelser vist til i vedleggene

10.5 Forarbeider

10.6 Praksis fra EU-domstolen

10.7 Praksis fra EFTA-domstolen

10.8 Praksis fra EU-kommisjonen

10.9 Praksis fra ESA

10.10 EØS-komiteens avgjørelser


11 Reelle hensyn
11.1 Innledning

11.2 Bruken av reelle hensyn i tvister mellom EUs organer og individer..

11.3 Bruk av reelle hensyn i spørsmål som berører nasjonal rett

11.4 Reelle hensyn ved tolkningen av EØS-avtalen som folkerettslig avtale


12 Internasjonal rett og EØS-statenes nasjonale rett

13 Rettskildebruk ved tolkningen av EØS-avtalen
13.1 Innledning

13.2 EFTA-domstolens praksis
13.2.1 Bestemmelser om de fire friheter

13.2.2 Konkurransereglene

13.2.3 Generelle prinsipper

13.2.4 Prosessuelle spørsmål

13.2.5 Avklaring av innholdet i sekundærlovgivning

13.2.6 Sammenfatning


13.3 EU-domstolens praksis

13.4 Høyesteretts praksis

13.5 Sammenfatning


14 EØS-reglenes betydning i norsk rett
14.1 Innledning

14.2 Presumsjonsprinsippet som tolkningsprinsipp

14.3 Kollisjonstilfellene
14.3.1 EØS-loven §2

14.3.2 Presumsjonsprinsippet som kollisjonsprinsipp?

14.3.3 Utenfor så vel EØS-loven § 2 som presumsjonsprinsippet


14.4 Sammenfatning



DEL V EØS-MARKEDET
15 EØS-markedet - en introduksjon
15.1 EU-markedet og EØS-markedet. Likheter og forskjeller

15.2 Sammenhengen mellom de enkelte reglene


16 De fire friheter - generelle hovedtrekk
16.1 De fire friheter og EØS

16.2 Regelverket
16.2.1 Oversikt

16.2.2 Særlig om betydningen av grunnleggende EU/EØS-rettsprinsipper


16.3 Nærmere om anvendelsen av reglene - noen generelle tolkingsspørsmål
16.3.1 Forholdet til EU-retten

16.3.2 Nærmere om tolkingen av forbudsbestemmelsene i EØS-avtalens hoveddel - diskriminerings- eller også restriksjonsforbud?

16.3.3 Tolking av unntaksreglene i EØS-avtalens hoveddel. Proporsjonalitetsprinsippet

16.3.4 Hvem er plikt- og rettighetssubjekter etter reglene?


16.4 Forholdet mellom forbudsbestemmelsene og harmoniseringsreglen

16.5 Fri bevegelighet og krav om et grenseoverskridende element


17 Fritt varebytte
17.1 Innledning
17.1.1 Varer - hva omfattes?

17.1.2 Oversikt over reglene


17.2 Avgifter som handelshindringer
17.2.1 Forbudet mot toll mv

17.2.2 Interne avgifter


17.3 Andre import- og eksportrestriksjoner - EØS art.11-13
17.3.1 Innledning - oversikt over tolkningsproblemene

17.3.2 Hva menes med "tiltak"?

17.3.2.1 Hvem er pliktsubjekter?

17.3.2.2 Hvilke typer handlinger omfattes?

17.3.3 EØS art.11: forbudets rekkevidde

17.3.3.1 Historisk bakgrunn

17.3.3.2 Grensedragningen i dag - oversikt

17.3.3.3 Tiltak som faller innenfor EØS art.11 - eksempler.

17.3.3.4 Tiltak som faller utenfor EØS art.11 - eksempler..

17.3.4 EØS art.12: forbudets rekkevidde

17.3.5 Unntaksreglene - "allmenne hensyn"

17.3.5.1 Unntakshjemlene - oversikt

17.3.5.2 Hvilke allmenne hensyn kan påberopes? - Eksempler

17.3.5.3 Vilkårlig forskjellsbehandling eller skjult handelshindring?

17.3.5.4 Kravet om forholdsmessighet (proporsjonalitetskravet)


17.4 Særlig om statlige handelsmonopoler


18 Fri bevegelighet for personer og tjenester - utgangspunkter
18.1 Oversikt

18.2 Særtrekk ved den frie bevegelighet for fysiske personer

18.3 Betydningen av unionsborgerskapet i EU

18.4 Betydningen av Schengenavtalen

18.5 Rett til innreise og opphold

18.6 Trygderettslig vern

18.7 Godkjenning og vurdering av kvalifikasjonsbeviser mv
18.7.1 Lovgivningsarbeidet

18.7.2 De alminnelige regler om fri bevegelighet


18.8 Den videre fremstilling


19 Den frie bevegelighet for arbeidstakere
19.1 Innledning

19.2 Anvendelsesområdet for EØS art.28
19.2.1 Kravet om tilknytning til arbeidsmarkedet

19.2.2 Nærmere om arbeidstakerbegrepet

19.2.3 Kravet om statsborgerskap

19.2.4 Kravet om et grenseoverskridende element

19.2.5 Stillinger i den offentlige administrasjon


19.3 Rettighets- og pliktsubjekter
19.3.1 Rettighetssubjekter

19.3.2 Pliktsubjekter


19.4 Forbudene mot diskriminering og restriksjoner
19.4.1 Oversikt

19.4.2 Nærmere om sekundærlovgivningen

19.4.3 Forbudene mot nasjonalitetsbestemt forskjellsbehandling

19.4.4 Reglene om innreise, opphold, arbeidssøking mv

19.4.5 I hvilken grad er hindringer som ikke er utslag av nasjonalitetsbestemt forskjellsbehandling forbudte?


19.5 Unntak fra hovedreglene
19.5.1 Innledning

19.5.2 Lovbestemte unntak

19.5.3 Ulovfestede unntak



20 Etableringsretten
20.1 Innledning

20.2 Anvendelsesområdet for EØS art.31
20.2.1 Hvem som kan påberope etableringsretten - utgangspunkter.

20.2.2 Kravet til næringsvirksomhet

20.2.3 Grensen mot de øvrige friheter

20.2.4 Kravet om et grenseoverskridende element

20.2.5 Grensen mot utøvelse av offentlig myndighet

20.2.6 Særlig om begrensninger i anvendelsesområdet til EØS art.31 for selskaper


20.3 Rettighets- og pliktsubjekter
20.3.1 Rettighetssubjekter

20.3.2 Pliktsubjekter


20.4 Forbudet mot etableringshindringer

20.5 Unntak fra forbudet mot etableringshindere
20.5.1 Hvilke unntaksregler kommer til anvendelse?

20.5.2 Lovbestemte unntak

20.5.3 Ulovfestede unntak


20.6 Særlig om nasjonale skatteregler
20.6.1 Innledning

20.6.2 Når foreligger det sammenlignbare situasjoner?

20.6.3 Forskjellsbehandling

20.6.4 Unntak fra hovedregelen om at forskjellsbehandling er forbudt


20.7 Tjenestedirektivets etableringsregler
20.7.1 Innledning

20.7.2 Forbudte krav og krav som skal vurderes

20.7.3 Krav til begrunnelsen for tillatelsesordninger

20.7.4 Krav til tildelingskriterier

20.7.5 Krav til tillatelsens innhold

20.7.6 Krav til utvelgelses- og fordelingskriterier

20.7.7 Krav til saksbehandlingen

20.7.8 Sammenfatning



21 Fri bevegelighet for tjenester
21.1 Innledning

21.2 Anvendelsesområdet for EØS art. 36 og 37
21.2.1 Innledning

21.2.2 Forholdet til de øvrige friheter - utgangspunkter

21.2.3 Har tjenestereglene en subsidiær karakter?

21.2.4 Nærmere om tjenestebegrepet

21.2.5 Krav om et grenseoverskridende element


21.3 Rettighets- og pliktsubjekter
21.3.1 Rettighetssubjekter

21.3.2 Pliktsubjekter


21.4 Diskriminerings- og restriksjonsforbudene
21.4.1 Innledning

21.4.2 Diskriminerings- eller restriksjonsforbud - utgangspunkter

21.4.3 Nærmere om diskrimineringsforbudet

21.4.4 Rekkevidden av restriksjonforbudet


21.5 Unntak fra hovedreglene
21.5.1 Hvilken unntaksregel kommer til anvendelse?

21.5.2 Lovbestemte unntak

21.5.3 Ulovfestede unntak


21.6 Tjenestedirektivets regulering av grenseoverskridende tjenester
21.6.1 Innledning

21.6.2 Adgangen til å yte tjenester over landegrensene

21.6.3 Adgangen til å motta tjenesteytelser



22 Fri bevegelighet for kapital og betalinger
22.1 Reglenes anvendelsesområde

22.2 Oversikt over reglene

22.3 Den frie kapitalbevegelighet

22.4 Fri bevegelighet for betalinger


23 Konkurransereglene og deres formål

24 Forbudet i EØS-avtalens art.53 mot konkurransebegrensende samarbeid
24.1 Presentasjon av bestemmelsen

24.2 Elementene i art.53 (1)

24.3 Samarbeidskriteriet - oversikt
24.3.1 Avtalebegrepet

24.3.1.1 Skillet horisontale og vertikale avtaler

24.3.1.2 Formen uten betydning

24.3.2 "Samordnet opptreden"

24.3.2.1 Når foreligger en samordnet opptreden?

24.3.2.2 Parallell markedsatferd og "samordnet opptreden".

24.3.2 Komplekse samarbeid

24.3.3.1 Innledning

24.3.3.2 Avtale og/eller samordnet praksis

24.3.3.3 Etableringen av en overgripende avtale

24.3.3 Beslutninger truffet av sammenslutninger av foretak

24.3.4 Samarbeidskriteriet og grensen mot individuell markedstilpasning


24.4 Foretakskriteriet
24.4.1 Innledning

24.4.2 Definisjonen av "foretak" - utgangspunktet

24.4.3 Uavhengig av rettslig status

24.4.4 Uavhengig av finansieringsmåte

24.4.5 Økonomisk virksomhet

24.4.5.1 Funksjonell tolkning

24.4.5.2 Formål med virksomheten uten betydning

24.4.5.3 Salg av varer og tjenester

24.4.5.4 Innkjøp av varer og tjenester

24.4.5.5 Utøvelse av offentlig myndighet

24.4.5.6 Virksomhet som ivaretar sosiale hensyn og andre sentrale samfunnshensyn

24.4.5.7 Artikkel 59 (2) og tjenester av "almen økonomisk betydning"

24.4.6 Foretak innenfor samme økonomiske enhet


24.5 Konkurransebegrensningskriteriet
24.5.1 Innledning

24.5.2 Den delte vurdering - forholdet mellom art.53 (1) og 53 (3)

24.5.3 Det relevante marked - rammene for den økonomiske analyse av begrensninger i konkurransen

24.5.4 Til "formål eller virkning" å begrense konkurransen

24.5.5 Når har et samarbeid til "formål" å begrense konkurransen?

24.5.6 Virkningsvurderingen

24.5.6.1 grundig virkningsanalyse nødvendig

24.5.6.2 Kontraktuelle begrensninger og begrensinger av konkurransen i markedet

24.5.6.3 Kontraktuelle begrensninger av markedsatferden som ikke begrenser konkurransen - tilknyttede, nødvendige begrensninger

24.5.6.4 Tilknyttede begrensninger og EU-domstolens avgjørelse i Wouters

24.5.6.5 Har EU-domstolen og Retten åpnet for en bredere helhetsvurdering under TEUF art. 101 (1), jf. art. 53(1)?


24.6 Samhandelskriteriet
24.6.1 Samhandelskriteriets funksjon

24.6.2 Handel

24.6.3 Handelen "mellom avtalepartene" må berøres

24.6.3.1 Tiltak som berører foretak hjemmehørende i flere EØS-land

24.6.3.2 Tiltak som berører eksporten eller importen mellom EØS-land

24.6.3.3 Tiltak som omfatter en hel avtalestats territorium..

24.6.3.4 Tiltak begrenset til en del av en avtalestats område.

24.6.3.5 Det konkurransebegrensende tiltak omfatter hele EØS

24.6.3.6 Handel med tredjeland

24.6.4 "Kan påvirke" - samhandelskriteriets materielle innhold

24.6.5 Kravet om merkbar påvirkning av samhandelen


24.7 Merkbarhetskravet
24.7.1 EU-domstolens krav til "merkbar" påvirkning

24.7.2 EFTAs Overvåkningorgans bagatellkunngjøring


24.8 Artikkel 53(3) - generelle betraktninger
24.8.1 Innledning

24.8.2 Er kun økonomiske hensyn relevante i forhold til art.53 (3)?

24.8.3 Avveiningen mellom 53(1) og (3)

24.8.5 Gruppefritak


24.9 Effektivitetsgevinster som kan påberopes
24.9.1 Relevante effektivitetsgevinster og krav for at disse skal kunne påberopes

24.9.2 Effektivitet i produksjonen

24.9.3 Dynamisk effektivitet


24.10 Effektivitetsgevinstene må komme forbrukerne til gode

24.11 Nødvendighetskriteriet

24.12 Det må være en viss grad av "restkonkurranse"


25 Forbudet i EØS-avtalens art. 54 mot utilbørlig utnyttelse av ett eller flere foretaks dominerende stilling
25.1 Innledning

25.2 Dominerende stilling
25.2.1 EU-domstolens definisjon

25.2.2 En dominerende stilling kan innehas av ett eller flere foretak

25.2.3 Relevante momenter i vurderingen av om det foreligger en dominerende stilling

25.2.3.1 Innledning

25.2.3.2 Markedsandelen

25.2.3.3 Etableringshindringer

25.2.3.4 Teknologiske forsprang

25.2.3.5 Vertikalt integrerte foretak

25.2.3.6 Varemerker

25.2.3.7 Relativ størrelse

25.2.3.8 Tidligere markedsatferd

25.2.3.9 Høy profitt


25.3 Den dominerende stillingen må referere seg til EØS eller en vesentlig del av EØS

25.4 "Utilbørlig utnyttelse" av markedsmakt
25.4.1 Utnyttende misbruk

25.4.2 Ekskluderende misbruk

25.4.3 Misbruk av en dominerende stilling i marked A i det tilliggende marked B

25.4.4 Unntaket for objektivt nødvendig atferd



26 EØS-avtalens art.57 om kontroll med foretakssammenslutninger
26.1 Innledning

26.2 Artikkel 57 og fusjonsforordningen

26.3 Når foreligger en "foretakssammenslutning"?
26.3.1 Fusjonsforordningens definisjon av "foretakssammenslutning"

26.3.2 Kontrollkriteriet

26.3.2.1 Beskrivelsen av "kontroll" i fusjonsforordningen art.3(3)

26.3.2.2 Enekontroll

26.3.2.3 Felles kontroll


26.4 Foretakssammenslutningen må ha en felleskaps- eller EFTA-dimensjon

26.5 "Skaper eller styrker en dominerende stilling"

26.6 Konkurransen må hindres betydelig som følge av foretakssammenslutningen

26.7 Håndheving


27 Håndheving av EØS-avtalens art.53 og 54
27.1 Oversikt over håndhevelsessystemet

27.2 Håndheving av det kompetente overvåkningsorgan
27.2.1 Det kompetente håndhevingsorgan

27.2.2 Overvåkningsorganenes kompetanse og saksbehandling


27.3 Privat håndheving


28 Statsstøttereglene
28.1 EØS-avtalens statsstøtteregler

28.2 Presentasjon av forbudet mot statsstøtte i art.61 (1)

28.3 Støttebegrepet
28.3.1 Det offentliges ytelse

28.3.2 Verdsettingen av det offentliges ytelse

28.3.3 Den private motytelsen og kravet til gjensidighet

28.3.4 Det markedsøkonomiske investorprinsipp

28.3.4.1 Prinsippet

28.3.4.2 Relevante hensyn i vurderingen

28.3.4.3 Vurderingen av om motytelsen er markedskonform.579

28.3.4.4 Tidspunktet for vurderingen

28.3.5 Beregningen av støtteelementet

28.3.6 Vederlag for tjenester av "almen økonomisk betydning", jf. art. 59(2), og støttekriteriet i art. 61(1)

28.3.7 Krav om gjennomsiktighet - om midler tilført offentlige foretak


28.4 Støtte gitt av "EFTA-statene" eller av "statsmidler i enhver form"
28.4.1 Innledning

28.4.2 Støtte gitt av "mellommenn" må kunne "tilregnes" staten

28.4.3 Statsmidler


28.5 Støttemottagerne
28.5.1 Innledning

28.5.2 Foretaksbegrepet

28.5.3 Varebegrepet

28.5.4 Kravet til selektivitet


28.6 Konkurransevridning

28.7 Samhandelskriteriet

28.8 Tillatt statsstøtte

28.9 Unntakene i art. 61(2)

28.10 Støtte som kan erklæres forenlig med EØS-avtalen etter art.61(3)
28.10.1 Innledning

28.10.2 Støtte til områder med unormalt lav levestandard eller alvorlig underbeskjeftigelse

28.10.3 Støtte til realiseringen av prosjekt av felles europeisk betydning

28.10.4 Støtte for å avbøte "en alvorlig forstyrrelse i økonomien"

28.10.5 Støtte til utviklingen av enkelte næringsgrener eller økonomiske områder

28.10.6 Andre former for støtte angitt av EØS-komiteen


28.11 Støtte erklært forenlig med EØS-avtalen av EFTA-statene

28.12 Håndhevelsen av statsstøttereglene


29 EØS-reglene om offentlige innkjøp
29.1 Innledning
29.1.1 Bakgrunn

29.1.2 Presentasjon av regelverket

29.1.3 Pliktsubjekter


29.2 Fire bærebjelker i regelverket på EØS-nivå
29.2.1 Publisitet

29.2.2 Likebehandling

29.2.3 Transparens

29.2.4 Etterprøvbarhet, kontroll og reaksjon


29.3 Samspillet med reglene i EØS-avtalens hoveddel


Forkortelser

Litteratur

Domsregister

Stikkord