Tommelfingerregler kan være kjekke å ha. Problemet er at de gjerne bare forteller en liten flik av sannheten. Ta regelen om 40 døgngraders mørning av viltkjøtt, for eksempel. Den kan passe bra for visse viltslag av en viss alder til en viss temperatur. Andre ganger blir det riv ruskende galt. Alt om viltkjøtt går bak de enkle rådene, og gir kunnskapen som skal til for at du selv kan vurdere hva som er god kjøttbehandling.

Lang vei til bords
"Det er dessverre fremdeles mye viltkjøtt som bringes i hus med redusert kvalitet på grunn av liten kunnskap om hvordan kjøttet må og skal behandles, fra slakt til mat", skriver forfatterne. Det har de utvilsomt rett i. Og like utvilsomt har de erfaringen som kreves for å hjelpe oss til å få et godt resultat. Kåre Vidar Pedersen og Finn Hansen har skrevet mye om tilberedning av viltkjøtt, både sammen og hver for seg. Denne gangen har de delt boka i to: Den første og største delen tar for seg hjortevilt pluss sel, bever og villsvin, mens del to dreier seg om småvilt. For hver enkelt art går de gjennom behandlingen av kjøttet, fra skuddet smeller til delikatessen står på bordet. Når man tenker over det, er det utrolig mange operasjoner som skal gjennomføres med det felte viltet - fra utvomming via flåing til partering, mørning, stykning og oppbevaring. Forfatterne går gjennom alt dette på en svært oversiktlig måte, med en mengde praktiske tips innvevd i teksten.

Glimrende illustrert
Illustrasjonene bidrar sterkt til at boka har blitt så instruktiv. Står du litt rådløs overfor et hjortelår, eller er i tvil om hvordan haren skal stykkes opp, er det bare å slå opp i Alt om viltkjøtt. Boka loser deg gjennom det hele, fra bilde til bilde. Tilbake til tommelfingerregelen om mørning. Her er litt av det forfatterne har å si om saken: "Er været passe kjølig, og det har dannet seg hinne, er det mulig å la slaktet henge nesten så lenge som helst. Tell gjerne døgngradene til 60, men bedre enn å telle døgngrader er å bruke hodet, med syn og luktesans." Nettopp. Ulikt kjøtt fordrer ulik behandling, og temperaturen er alltid en avgjørende faktor. Går det skeis med mørninga, nytter det lite å kunne trylle på kjøkkenet. På den andre siden er det fullt mulig å gjøre tabber helt fram til steika skal i ovnen. Et utbredt eksempel er for rask opptining av frossent viltkjøtt, noe som gjør at kjøttet eller kjøttdeigen gir fra seg mye væske, og dermed mister både saftighet og smak.

Katastrofehjelp
Hvorfor er kjøttet hos bever og sel så mørkt? Fordi de er bygd for å oppholde seg mye under vann, og har mer og annerledes blod enn andre pattedyr. Selen har 40 prosent mer blod, og et mye høyere innhold av røde blodlegemer. Slike opplysninger blir fin "dessert" for den som blar i denne boka. Her finnes et vell av informasjon, og noe av den kommer overraskende. Overraskelser i boka kan dessuten avverge ubehagelige overraskelser på bordet. Elgjegere kvier seg ikke for å skyte okser i brunst. Skulle de derimot begi seg ut på reinsjakt, er det mer enn greit å vite at brunstbukk er omtrent like appetittlig som fersk brennmanet. Alt om viltkjøtt har blitt ei bok som både går i dybden, og som gir øyeblikkelig hjelp når du står der med kniven i hånda. Det er en ypperlig kombinasjon for enhver jegerbokhylle.