Jegere

fra franske vinmarker til norske elgskoger

; Espen Søilen

Vi kommer alle fra jegerslekt og føler tilfredsstillelse ved å være ute i naturen. Espen Søilen og Reidar Andersen forteller menneskets jakthistorie, fra vår opprinnelse i Afrika og helt til Trøndelags elgskoger. Les mer
Vår pris
332,-
Spar
47,-

Veil. pris: 379,-  (Innbundet) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 1 virkedag

Er du interessert i historiebøker ?
Bli med i fordelsklubben Vår historie og få fordelspris kr 322,-

Storkunde?
Vi gir kvantumsrabatt! Les mer

Vår pris: 332,-
Spar: 47,-

Veil. pris: 379,-  (Innbundet) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 1 virkedag

Er du interessert i historiebøker ?
Bli med i fordelsklubben Vår historie og få fordelspris kr 322,-

Storkunde?
Vi gir kvantumsrabatt! Les mer

Om boka

Våre forfedre var sankere og jegere. Og det har vi vært i mesteparten av vår tid på jorda. Så det er ikke det spor rart at vi fremdeles føler at vi hører hjemme i naturen, at vi trekkes mot skog og fjell og vil tilbringe mest mulig tid der, og for mange av oss inkluderer det turer med jakt og fiske. I Norge er de eldste spor etter jegerfolk 11 500 år gamle og det fins flere teorier om hvordan jegerne kom til landet etter hvert som isen trakk seg tilbake. Denne boka tar deg med på en spennende reise i fotsporene til menneskene som erobret nye jaktmarker, hva de jaktet på og hvordan vi kan vite alt dette.

God stemning i jakthytta
Forfatterne er selv jegere. De er i Troms sammen med jaktlaget sitt. En broket forsamling av menn mellom 29 og 69 år som er fulle av forventning til en ukes jakt og samvær, til felles frokost med svidd bacon og bøttevis med kaffe. Ikke minst gleder de seg til kveldenes ivrige diskusjoner. Tema er jaktens historie, og de er ustoppelige i sin nysgjerrighet. Slik danner dagens jaktlag starten på denne boka. Forfatterne forteller en historie som gir en fin innsikt i menneskets utvikling som jeger og forflytninger. Hvordan jegeren fulgte viltet i Skandinavia og inn i Norge. Hva de jaktet og fisket, og hvordan man etter hvert begynte å dyrke planter og holde husdyr. Selv kaller de det en lettbeint gjennomgang av sapiens jakthistorie, men det er en velskrevet bok som underholder og engasjerer.

Mest sjømat på menyen
Man antar at de første nordmenn fulgte kyststripa. Ved Namdalskysten finner man boplasser til noen av de antagelig første nordmenn som kom etter isens tilbaketrekking. De jaktet rein, som antagelig hadde hatt tilhold i Norge i 2000 år før menneskene inntok landet. Men størstedelen av dietten til de sjøfarende jegerne besto likevel av fisk, skjell, sjøfugl og sjøpattedyr, og slik var det nok i nær 1000 år. Boka forteller hvilke arter som etablerte seg etter reinsdyra, om elg, villsvin og rådyr, og hvor de innvandret fra. Du kan lese om fangstgroper og andre jaktmetoder, om etablering av hustufter og etter hvert dyrking. For var det slik at jegerfolket lærte seg dette eller kom denne kunnskapen med andre grupper av mennesker som innvandret. Man har funnet ut at det siste er mest sannsynlig. Imidlertid dominerte jakt og fiske i Norge lenger enn i andre deler av Europa.

For mens resten av Europa for 8000 – 9000 år siden i stor grad etablerte faste boplasser og holdt seg med domestiserte sauer, storfe og geiter, fortsatte vi her på berget med jakt, fiske og sanking i flere tusen år til. Hundeglade kan lese om hvordan vi fikk menneskets beste venn og jaktlagets viktigste som jo er en firbeint, godmodig en som gjerne heter Tassen. Hvordan fikk man domestisert ulven? Det gikk i hvert fall over lang tid. Det første fossile funn av en mulig hund i Europa er 30 000 år gammelt. Sikre funn er 15 000 år gamle. Hunden har altså fulgt oss på jakt en god stund.

Jaktas etikk
Jaktas innhold har endret seg. Vi må ikke lenger jakte for å overleve her i landet selv om det også kan kalles matauk. Jaktlaget i Troms diskuterer hvorfor man jakter nå. Mange jakter som en atspredelse. Det gir en form for lykke, og slik har det vært i hundrevis av år. Jakta gir altså noen av de samme følelsene nå som før, men våpnene har endret seg. Forfatterne mener det må finnes en tydelig grense mellom bytte og jeger. Når denne krysses fordi vi har for effektive metoder og våpen, er det ikke lenger jakt. Byttet skal ha en sjanse, mener forfatterne. Jakt skal ikke bare være dreping. Og slik diskuterer jaktlaget videre ut i seine natta, mens den mette elghunden snorker og sure sokker og ullundertøy tørker til morgendagens jakt.

LES OM

  • Europas første jegere
  • Cro-Magnon inn i Europa
  • Istidseuropa – et jaktparadis?
  • Istidsjegernes feltutrustning
  • Jegeren – bærekraftig høster eller hensynsløs slakter?
  • Bergkunst
  • Istidsfolkets hundehold
  • Norge – pionerenes jaktmark
  • Grisejegere på Vestlandet – og jakta i dalstroka innafor
  • Jegerne motsetter seg lover og regler
  • Nye viltlover og sportsjaktas inntog
  • Jakten blir gjennomregulert
  • Europa i dag - storviltjegernes eldorado
  • Europas ulike jaktkulturer
  • Jegeren – rødlistet eller svartlistet
  • Hva er jakt?

 

Fakta

Om forfatterne

REIDAR ANDERSEN (f. 1953) har cand. real.-eksamen fra Universitetet i Oslo og en doktorgrad i biologi fra NTNU. Han er direktør ved NTNU Vitenskapsmuseet og en ivrig jeger.

ESPEN SØILEN (f. 1963) er tidligere generalsekretær i NJFF, men nå direktør for Oslofjordens friluftsråd. Han er utdannet historiker, har bakgrunn som forsker, foreleser og forfatter.

Bla i boka